Tønsberg: I dag jobber Skatvedt med såkalte tie-in-prosjekter av havbunnsfelt i Nordsjøen. Les mer om dem i egen sak. Her skal vi ta en runde på hans omfattende karriere.

Vi skrur klokka tilbake til 1980. Samme år utbrøt krigen mellom Iran og Irak, John Lennon (fra Beatles) ble drept i New York og Ronald Reagan ble valgt til president i USA. 

Den unge Skatvedt ble uteksaminert som ingeniør innen kybernetikk med prosesskontrollsystemer og mikroprosessorteknologi. 

- Etter utdannelsen tok jeg førstegangstjenesten i Sjøforsvaret, forteller han. – Som oppskrevet kvartermester fikk jeg mulighet til å undervise og delta i aktiviteter på radarskolen, det vil si høyfrekvente elektromagnetiske systemer, ved Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.

Med ekstra kunnskap om elektromagnetiske bølger, herunder sonar- og ekkoloddsystemer, ble det arbeid med seismikk.

- Etter førstegangstjenesten søkte jeg tre stillinger i bransjen, og fikk tilbud fra alle sammen. Jeg valgte én av dem hvor jeg jobbet med høyoppløselig og dyp seismikk.

Etter et par år med kartlegging av olje- og gassressurser, ble det jobb høyere i næringskjeden.

- Jeg deltok i utbyggingen av Gullfaks-feltet, blant annet med prosesskontrollsystemet. Det var en lærerik tid, sier Skatvedt.

Underveis fikk han en forespørsel som la grunnlaget for ekspertkompetansen han er kjent for i olje- og gassbransjen i dag.

- Jeg ble spurt om jeg kunne ta titt på systemene for fiskalmålinger på Gullfaks A-plattformen. Jeg sa ja, uten å vite helt hva det gikk ut på, forteller han. – Men, som 23-åring tenkte jeg at jeg kunne fikse det med min tekniske kompetanse på instrument- og prosesskontrollsystemet ombord. Samtidig synes jeg det var absurde krav til måleusikkerhet sammenlignet med prosessmålinger.

Joda, det er nettopp slike krav som både da og nå sørger for riktig avregning av verdier og beskatning i bransjen. Og den unge ingeniøren løste oppgaven på en god måte. Det førte til flere oppgaver innen faget, blant annet for Gullfaks C-, Snorre- og Statfjord-plattformene.

Tidlig på 1990-tallet tok Skatvedt en noe nedtonet rolle fra fiskale systemer innen oljeindustrien.

- Jeg ble ansatt i Simrad Albatross (nå Kongsberg Maritime, red. anm.) og var der rundt ti år. Der hadde jeg blant annet ansvar for service, opplæring og ettersalg til prosesskontrollsystemer og dynamisk posisjonering (DP). 

Han mener selskapets oppfinnelse og utvikling av DP er en av de største ingeniørbragdene i Norge. Etter mye læring fra arbeidet med DP og prosesskontrollsystemet AIM, gjør han comeback hos oljeselskapene. Opplæring står høyt på agendaen. Tilbake i 2009 skrev denne journalisten en artikkel om ham i et (annet) fagtidsskrift med overskriften «Kompetansekongen». 

- Jeg var konsulent for hele kjeden av oppgaver, fra mulighetsstudier, Front End Engineering (FEED) og opplæring til auditering av installasjoner, for fiskale målinger. Oppdragsgiverne var hele paletten av selskaper på norsk kontinentalsokkel og myndigheter, med oppdrag i Midtøsten og Afrika.

I denne perioden fikk Skatvedt i oppdrag å være fagekspert i diverse voldgift og rettsaker innenfor måling, allokering og rapportering av fiskale data, eksempelvis en sak mellom to leverandører av flerfasemålere. Spliden stod om intellektuelle eiendomsrettigheter til teknologi for flerfasemålere. Dyp teknisk kompetanse kan også bidra til rettferdighet i samfunnet.

I 2014, under starten på oljekrisen (stort prisfall), startet Skatvedt sitt eget selskap, Total Fiscal Metering, som han fortsatt leder. Navnet gir lite rom for tolkning av tjenestene som blir tilbudt.

 --Jeg fortsatte å jobbe med fiskale målinger for mange av de samme oppdragsgiverne som jeg kjente fra tidlig på 1980-tallet og årene deretter. En av de største oppdragsgiverne var Eni, blant annet med Marulk (tie-in til Norne-plattformen) og målestasjonene for Goliat-plattformen, eksempelvis målestasjonen for oljeeksport.

Det var litt av en rugg. Størrelsen er 18 ganger 7,6 meter. Vekten stopper på rundt 100 tonn. Kapasiteten er omtrent 8000 kubikkmeter i timen. En typisk skytteltanker fylles på 18 timer. Måleusikkerheten er bedre enn 0,30 prosent.

I ettertid har det blitt oppdrag for flere andre operatører og felt, og i dag er det gjerne tilkobling (tie-in) av havbunnsfelt til eksisterende installasjoner som gjelder. Gode mengdemålinger er fortsatt alfa og omega.

- Nå har jeg klokket opp tre tiårs erfaring med fiskale- og allokeringsmålinger for tie-in til eksisterende anlegg basert på kosteffektive løsninger. I praksis betyr det flerfasemålere og kompakte systemløsninger, forteller han. - Oppgavene dekker hele spekteret fra mulighetsstudier til første fase av operasjonen.

Norske selskaper er blant verdens ledende på flerfasemålinger. Skatvedt forteller at slike målinger er langt mer krevende enn for én-fase målinger av olje og gass.

- Gode flerfasemålinger kan være 100 ganger så vanskelig som for én-fase måling av stabilisert råolje. 

Kravet til måleusikkerhet for stabilisert olje som eksporteres ut fra norsk kontinentalsokkel er mindre enn 0,30 prosent. For hydrokarbon-masse i flerfasemålinger havner man gjerne ett sted mellom 4-6 prosent.

- Det er ikke mulig å oppnå Sokkeldirektoratets krav til måleusikkerhet med flerfasemålere. Derfor må man søke om avvik og bevise at det er sannsynlig at måleusikkerheten holder seg innenfor godkjente krav til avvik, forteller han. - Det er en omfattende prosess som betinger en løpende dialog med Sokkeldirektoratet.

Ifølge Skatvedt er det behov for gode vedlikeholdsrutiner for å opprettholde gode målinger over tid.

- En måler kan sammenlignes med et menneske. Det skjer store forandringer fra barn til voksen. Slik er det også med målere, de drifter over tid og trenger kalibrering og justering.

Han opplever at flerfasemålinger ikke alltid får den oppmerksomheten de fortjener over tid for å opprettholde måleusikkerheten.

- Det er rom for forbedringer. Ledelsen i oljeselskaper er neppe klar over kompleksiteten i flerfasemålinger. Det er noe helt annet enn målinger på én-fase-produkter.

Hva tenker han er mulig å få til av måleusikkerhet for flerfasemålinger?

- Jeg mener vi bør kunne redusere den fra 4 til 6 til 3 til 4 prosent i første omgang, avslutter Rolf Skatvedt.

I takt med den tekniske utviklingen og behovet for reduserte kostnader, blir det stadig mer vanlig med såkalt tie-in av olje- og gassfelt til eksisterende infrastruktur. Det inkluderer gjerne flerfasemålinger topside på vertsplattformen og målere installert på brønnrammene på havbunnen. I dag jobber Rolf Skatvedt med fiskale- og allokeringsmålinger for to tie-in-prosjekter på norsk sokkel, Bestla og Berling.

- OKEA står bak havbunnsfeltet Bestla på 120 meters dyp. Det skal kobles til Brage-plattformen, 13 kilometer unna, forteller han. 

Planlagt produksjonsstart for Bestla er siste halvår 2027. Forventede utvinnbare ressurser er 24 millioner fat oljeekvivalenter. Investeringen er på drøyt seks milliarder kroner. Over til Berling.

- OMV utvikler havbunnsfeltet Berling. Equinor-opererte Åsgard B blir vertsplattform, 24 km unna. 

Estimerte utvinnbare ressurser er 45 millioner fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 2028. Investeringskostnaden er drøyt ni milliarder kroner.

• Driver selskapet Total Fiscal Metering
• Spisskompetanse på fiskale- og allokeringsmålinger for hydrokarboner
• Ingeniør i kybernetikk/mikroprosessorteknologi
• Har jobbet for/med «alle» energiselskaper på norsk kontinentalsokkel
• Har hatt en rekke oppdrag for myndigheter, eksempelvis Sokkeldirektoratet (tidligere Oljedirektoratet)
• Har vært fagperson i voldgift/rettssaker knyttet til feilmålinger og teknologi i flerfasemålere
• Fikk «Bragdprisen 2009» fra Norsk Forening for Olje og Gassmåling
• Bor i Tønsberg og Andebu
• Glad i natur, liker å være fysisk aktiv
• Glad i «spreke», tyske biler

Rolf Skatvedts personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ: