Konferansen samlet toppledere fra norsk industri, politikere og internasjonale foredragsholdere under overskriften «Fem år som former industriens neste femti». Budskapet fra scenen var tydelig: Norge kan ikke ta dagens industrielle posisjon for gitt.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, brukte åpningstalen til å advare mot manglende investeringsvilje og utilstrekkelig kraftutbygging.

– Vi må tørre å satse også på det usikre. Vi må bygge samfunnet videre. Viljen til å utvikle nye løsninger har vært og vil være avgjørende for vår suksess, sa Solberg.

Han trakk frem hvordan Norge gjennom flere tiår har bygget opp en sterk eksportrettet industri basert på vannkraft, olje og gass, og advarte mot en utvikling hvor ny teknologi og industrielle investeringer i økende grad blir møtt med skepsis.

Solberg understreket også betydningen av Europasamarbeidet for norsk industri. Han viste til at Norge produserer store deler av Europas aluminium, kunstgjødsel og ferrolegeringer, samtidig som landet er en viktig energileverandør til Europa.

– Norge trenger Europa, og Europa trenger Norge, sa han, samtidig som han advarte mot nye handelshindringer og økende usikkerhet rundt markedsadgang til EU.

Statsminister Jonas Gahr Støre la i sin industritale stor vekt på kompetanse, eksport og anvendelse av kunstig intelligens.

Han fremhevet den norske modellen og det tette samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere som et viktig konkurransefortrinn for Norge.

Samtidig pekte han på at kunstig intelligens vil få stadig større betydning for industrien.

– Norge kommer neppe til å være utvikler av nye modeller. Men vi er ifølge Bloomberg News kanskje nummer én, to eller tre i verden på anvendelse. Det er vår store styrke, sa statsministeren.

Regjeringen har ifølge Støre satt av over én milliard kroner til KI-forskning over fem år, inkludert etablering av seks KI-sentre som skal bidra med anvendt forskning og kompetanseutvikling for næringslivet.

Han trakk også frem behovet for stabile energileveranser til Europa, og fortalte om samtaler med europeiske ledere hvor norsk gass ble beskrevet som viktig for stabiliteten under den grønne omstillingen.
 

Et av konferansens mest internasjonale innslag kom fra Sarah C. M. Paine ved U.S. Naval War College.

Hun beskrev en verden hvor den tidligere regelbaserte verdensordenen er under press, og hvor geopolitikk i stadig større grad former handel og industri.

Paine advarte mot økende proteksjonisme, handelskonflikter og territorielle maktambisjoner, og beskrev utviklingen som et skifte fra en positiv-sum-verden til en mer konfliktpreget orden.

Også utenrikskommentator Ayesha Wolasmal beskrev et internasjonalt bilde preget av høyt tempo og raske endringer.

– Vi lever i Donald Trump Standard Time, sa hun fra scenen, og beskrev en nyhetsvirkelighet hvor politiske utspill og sosiale medier i løpet av minutter kan påvirke markeder og internasjonale relasjoner.  

Flere av paneldebattene dreide seg om hvordan norsk industri skal opprettholde konkurransekraften i møte med økende energibehov, reguleringer og internasjonal konkurranse.

Geir Håøy, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, pekte på behovet for å bli bedre til å skalere teknologi og innovasjon.

– Vi er gode til å innovere og pilotere, men vi er ikke gode til å skalere. Der må vi steppe opp, sa Håøy.

Ståle Kyllingstad fra IKM Gruppen trakk frem energi og reguleringer som sentrale utfordringer.

Han uttrykte bekymring for utviklingen i kraftpolitikken og mente Norge i enkelte tilfeller tolker europeiske regelverk strengere enn nabolandene.

Kyllingstad understreket samtidig betydningen av den norske modellen og trepartssamarbeidet.

– Frontfagsmodellen er ekstremt viktig, sa han, og beskrev samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere som en avgjørende faktor for at et høykostland som Norge fortsatt kan konkurrere internasjonalt. 

I konferansens andre hovedbolk ble det rettet oppmerksomhet mot norske industribedrifter som har lykkes internasjonalt.

Representanter fra Borregaard, INEOS og Ragasco presenterte hvordan norske selskaper konkurrerer globalt gjennom teknologi, kompetanse og spesialisering.

Fra Borregaard beskrev kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal hvordan selskapet bruker norsk gran som råstoff for avanserte biokjemikalier og materialer.

– Når vi produserer i et høykostland som Norge kan vi ikke konkurrere på volum. Vi må konkurrere på verdi, sa hun.

Hun fremhevet kompetanse som industriens viktigste konkurransefortrinn, og understreket betydningen av langsiktige rammevilkår, tilgang på energi og samarbeid mellom industri, akademia og myndigheter.  

Gjennom konferansen gikk flere temaer igjen: behovet for mer kraft, raskere konsesjonsprosesser, bedre markedsadgang og mer forutsigbare rammevilkår.

Harald Solberg oppsummerte mye av budskapet mot slutten av dagen da han understreket at norsk industri fortsatt er konkurransedyktig, men at det ikke er noen garanti for fremtiden.

– Forutsigbarhet og konkurransedyktighet er helt avgjørende for industrien. Vi tenker i ti, femten og tjue års perspektiv når vi investerer, sa Solberg.

Årskonferansen viste samtidig et gjennomgående budskap fra både politikere og næringslivsledere: I en mer urolig verden må Norge ta aktive valg dersom landet fortsatt skal være en ledende industri- og energinasjon i Europa.