Skal vi virkelig vente til 2050 før vi slutter å bruke verdens mest skadelige klimagass
Selv om EU har vedtatt et totalforbud mot SF6-gass innen 2050, er det ingen grunn til å vente med å ta i bruk grønnere alternativer. Fredric Carlsson i energistyringsselskapet Eaton har en klar oppfordring til bransjen om å ta grep – helst i går.
– FN har kjent til SF6 sin skadelige klimapåvirkning i årevis, men gassen har levd et stille liv som isolasjonsmiddel i våre mellomspenningsanlegg, sier Fredric Carlsson. Han jobber som direktør for nærings- og industribygg i Eaton Norge.
Selv om F-gassforbudet er positivt, er 2050 langt unna. Heldigvis har Europarådet og EU-parlamentet blitt enige om å forby SF6-gass i alt nyinstallert elektrisk koblingsutstyr opp til og med 24 kV i hele EU fra 2026.
– Det er et svært viktig vedtak, men likevel: Kun én kilo SF6-gass tilsvarer mer enn 25 tonn CO2, forklarer Carlsson.
Verdens mest potente klimagass
SF6-gassens drivhuseffekt varer i opptil 3200 år når den først slipper ut i atmosfæren. Norge, verdenskjent for sin vannkraft og sine ambisiøse klimamål, har en risiko for ytterligere global oppvarming i utstyret energisektoren bruker.
– Det er utslipp som dessuten er helt unødvendige. Vi har allerede flere gode og velprøvde alternativer til SF6-holdig utstyr på det norske markedet, sier han.
Carlsson har jobbet med SF6-frie løsninger i mer enn 10 år og ser nå en betydelig bevegelse mot grønn kraftforsyning i bransjen.
– For hva hjelper det med grønn energi, hvis det fortsatt er klimaskadelig gass i distribusjonsnettets komponenter, spør Carlsson retorisk.
De små og mellomstore nettselskapene investerer allerede i SF6-fritt utstyr. Likevel er det fortsatt mørke flekker på kartet, ifølge Carlsson:
– Vi må få med oss alle de store spillerne hvis vi virkelig skal eliminere SF6-gass i den norske kraftbransjen.
Han stiller seg uforstående til hvorfor de store aktørene nøler:
– Det er faktisk ikke dyrere å distribuere elektrisitet uten SF6-gass – for de nye anleggene er ofte billigere i drift og har lengre levetid.
Ingen grunner til å vente
Rett nok har ikke EUs totalforbud mot F-gasser og SF6-gass i mellomspenningsutstyr trådt i kraft ennå. Carlsson fremholder likevel at det må være mulig for kraftbransjen å ta grep – egentlig allerede i går – også før det faktisk blir forbudt.
– Vi trenger virkelig at de store kraftselskapene begynner å inkludere SF6-frie løsninger i sine anbud og utstyr allerede nå. For vi vet at forbudet kommer, og vi vet at det kommer snart. Det er ingen grunn til å vente på at EU skal si stopp.
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
