Før levering ble desember-kontrakten handlet på i overkant av 41 Euro – men den faktiske prisen endte nær 10 prosent lavere: Snittet for Norden i desember landet på 36,7 Euro.

Det var særlig første del av desember som ble preget av mye vind, og det er ikke tilfeldig at Danmark og Nord-Sverige er områdene som da kunne notere de laveste prisene. Dette er de typiske vindkraftområdene som har fått mye ny kapasitet installert, og som dermed får mest utbytte av blesten.

Også Nord-Norge fikk en god del press i prisene gjennom desember. Årsaken er at den svenske vindkraften bidrar til å «låse inne» kraftproduksjonen i nord, og dermed presser prisene nedover.

Ser vi på året under ett, ser vi også at årets desemberpris bidrar til å trekke ned gjennomsnittsprisen for 2019. Når vi sammenlikner desemberprisene for de siste ti årene, ble årets desemberpris 6 prosent lavere – men likevel 13 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene.

Før vi kom til desember måned, var snittprisen for 2019 på 39,16 euro. Dette er 10 prosent høyere enn snittprisen for de siste ti årene, og nesten 30 prosent dyrere enn de siste fem årene.

Ny vindrekord i Norden

Det installeres stadig mer vindkraft i Norden, og den første uken i desember ble det satt ny rekord i vindkraftproduksjon: Nær 1,7 TWh på én uke er den høyeste produksjonen vi har sett siden september 2018.

Siden 2012 er det installert vindkraft som normalt skal produsere mer enn 10 prosent av totalforbruket i Norge og Sverige – altså 31,2 TWh pr år. Og det stopper selvsagt ikke der. Pr i dag er ny kapasitet på hele 22,5 TWh under oppføring.

Er pristoppen bak oss?

Den massive utbyggingen av vindkraft i Norden har gjort at markedsaktørene nå mener at strømprisen i Norden skal ned i årene fremover, etter fire år med økning. Mye av årsaken handler om at Norden nå for første gang går inn i en situasjon der vi har overskudd av kraft.

Men de siste to årene har strømprisen vært vesentlig høyere enn hva vi har sett siden 2013. Når vi analyserer gjennomsnittlige årspriser, ser vi at prisene nådde bunnen i 2015, i en periode da ressursbalansen var sterk og råvareprisene lave.

Siden den gang har strømprisene gått gradvis oppover. I 2018 gjorde de et tydelig hopp, da nedbøren sviktet og råvareprisene også nådde toppen. Spesielt prisen for utslippsrettigheter bidro til å løfte prisen høyt i løpet av 2018.

Kull og gass falt i pris

For 2019 er CO2-prisen fortsatt en viktig faktor når vi skal forklare det høye prisnivået. Men samtidig havnet snittprisen for 2019 noe lavere enn hva vi så i 2018. Hvorfor? Svaret ligger i de øvrige råvareprisene på kull og gass. De har falt kraftig gjennom 2019, og dermed redusert prisene på strøm produsert av fossile brensler.

Fremover ser vi at markedsaktørene priser inn en fallende trend i strømprisene i Norden. For 2020 er det priset inn 5 til 8 prosent nedgang i strømprisen, og nedgangen skal fortsette i årene utover, med hele 15 prosent nedgang i 2022.

Den nye situasjonen med kraftoverskudd vil bidra til å presse prisene i hele Norden, men det er to områder som vil se lavere priser enn andre: Den nordlige delen (Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge) samt Danmark.

Årsaken er enkel: Det er her – i områdene som historisk sett har hatt høye priser – at det meste av den nye kraftproduksjonen vil komme. Dermed vil også presset på strømprisen bli størst i disse områdene.