Vi har som mål at alle utenlandsferjene skal ligge på landstrøm innen 2020. Landstrøm er en viktig del av byrådets nullutslippsplan, som skal fremmes for bystyret før sommeren, sier Kjetil Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.

Oslo bystyre vedtok i 2016 Klima- og energistrategien. Om satsingen i Oslo havn heter det at landstrøm og andre miljøtiltak skal redusere utslippene fra havneaktiviteten i Oslo med minst 50 prosent innen 2030.   

Stena Line går foran
Nå er det klart at det svenske firmaet Processkontroll Elektriska AB skal bygge landstrømanlegget for Oslo Havn KF. Sammen med leverandøren ønsker Oslo Havn KF å bidra til å utvikle en kran som også har design tilpasset Fjordbyen.
- Oslo Havn KF har jobbet iherdig med å etablere landstrøm, og er svært opptatt av å bidra til reduserte miljøutslipp.  Vi er glade for at Stena Line går foran og vil bruke landstrømanlegget. Nå håper vi at Enova er positiv til rederiets søknad. Jeg håper også at ferjeselskapet DFDS legger til rette for å bruke landstrøm, sier styreleder Roger Schjerva i Oslo Havn KF.

Samfunnsansvar
For Stena Line er det ingen holdbar økonomisk investering å bygge om det «godt voksne» skipet fra 80-tallet, men med støtte fra Enova lar det seg gjøre, mener Johan Edelman, rederiets linjesjef i Norge.
- Stena Line har en sterk miljøprofil, og vi tester blant annet alternativt drivstoff. For tiden legger vi om 13 av våre 38 fartøy til landstrøm. Det reduserer CO2-utslippet med 12 000 tonn årlig.  Vi tar samfunnsansvar og skal bidra til å redusere miljøutslipp fra våre skip, sier Edelman.
Han mener at Stena Saga kan gå i trafikk i flere år til. I fjor økte antall krysningspassasjerer med ti prosent. Noen passasjerer er til og med så glade i Stena Saga at de drifter en egen venneside på Facebook.
Stena Saga går i rute mellom Oslo og Frederikshavn i Danmark. Tirsdager ligger skipet om lag ti timer ved cruisekaia Revier. Ifølge rederiets egne beregninger vil bruk av landstrøm hver tirsdag bidra til å redusere de årlige utslippene med om lag syv tonn NOx og 300 tonn CO2.

Miljøgevinst
De øvrige dagene ligger Stena Saga kun en til to timer ved samme kai som ferjeselskapet DFDS på Utstikker II. Oslo Havn KF ønsker nå å sørge for landstrøm på begge kaiene.
DFDS sine to skip ligger ca. syv timer daglig på Utstikker II. Skipene benytter katalysator og reduserer allerede NOx utslippene med 80 prosent. Med bruk av landstrøm kan ferjeselskapet redusere utslippene ytterligere med syv tonn NOx og 2 000 tonn CO2 årlig.
Color Line har allerede to skip på landstrøm. Dette utgjør en årlig reduksjon på 50 tonn NOx og 3 000 tonn CO2. Til sammenligning sparer Color Line Oslo for CO2 utslipp tilsvarende 1 700 biler årlig.
- Oslo Havn KF vil sammen med Processkontroll AB bygge en fleksibel landstrømløsning som kan tilby mer strøm til framtidens skip, og redusere enda mer NOx og CO2. Dette er i tråd med bystyrets tipunkt-strategi for hvordan Oslo havn på sikt kan bli en nullutslippshavn, sier styreleder Roger Schjerva.

Fakta: Sjøveien er miljøveien
- Luftforurensning fra skip ved havn bidrar vesentlig mindre til byens forurensningsproblemer enn trafikk og vedfyring (faktisk.no 29.01.18). Sjøfrakt gir betydelig mindre utslipp enn andre transportformer.
- Oslo havn håndterer seks millioner tonn gods årlig. Det betyr at miljøet spares for 200 000 tonn CO2 når varene fraktes på skip og ikke kommer til byen med trailer.
- NOx (NO2 og NO) er gasser som oppstår når motorer forbrenner drivstoff. Høye konsentrasjoner av NO2 er helsefarlig.
- CO2 (karbondioksid) dannes ved forbrenning av fossilt brensel som diesel og bensin.  Deler av industrien og transportsektoren slipper ut så store mengder CO2 i atmosfæren at det medfører klimaendringer