Horten: Byen mangler ikke akkurat maritim historikk. Her var det blant annet flåtebase og verft fra midten av 1800-tallet. Og i dag kan du besøke Marinemuseet på idylliske Karljohansvern. 

Vi flytter oss til dagens havn, hvor blant annet Horten-Moss-fergene suser over fjorden. Der finner vi også en eldre, diskré bygning, som skilter med ledende teknologi og tjenester: Massterlys fjernstyringssenter for maritime operasjoner.

På innsiden er det blant annet skjermbaserte operasjonssentre. Ved første øyekast minner de om kontrollrom eller driftssenter på/for en offshore-plattform eller landbasert industrianlegg. Men en viktig detalj skiller seg fra installasjoner med permanent lokasjon.

- Fra kontrollstasjonene overvåker vi de tekniske systemene om bord og på kaikanten, hvordan våre fartøy befinner seg i forhold til ruteplan og annen trafikk, og om andre fartøy oppfører seg som forventet, forteller Roger Trinterud, vekstansvarlig i selskapet.

Da AMNYTT besøker fjernstyringssenteret har det fem båter i porteføljen. Tre designet for full autonomi og to designet for fjernstyring. Vi tar en kikk på fartøyenes operasjoner før vi ser på teknologier som skiller dem fra konvensjonelle løsninger.

Trinterud forteller at senteret startet med overvåking og driftsassistanse for Yara Birkeland. Det ble lansert som verdens første helelektriske og autonome containerskip. Båten transporterer gjødsel fra Yaras produksjonsanlegg på Herøya i Grenland til Brevik for videre utskiping til den «store verden». Ifølge Yara sparer løsningen 40 000 lastebiltransporter i Grenland hvert år.

- Yara Birkeland startet med en besetning på seks personer. I dag er den redusert til to, kapteinen og styrmannen. Om alt går etter planen blir det kun kapteinen om bord senere i 2026, sier Trinterud, og legger til: – Han må ha verdens kjedeligste jobb. Oppgaven er å trykke på én knapp for å initiere seilingen og et trykk til 500 meter før ankomst.

Ifølge Trinterud blir kapteinen om bord noe lengre for å være helt sikker på at alle små objekter under seilasene blir identifisert. Han vil ikke gi oss et tidspunkt på når kapteinen forventes å «mønstre av». Men slik vi tolker det, er det gode muligheter for at det blir i løpet av 2027. Da vil Yara Birkeland seile helt autonomt.

Så har vi Asko Maritimes to sjødroner. De frakter containere med dagligvarer mellom Horten og Moss. Ruten går nesten i parallell med de mer kjente fergene mellom byene. Ifølge Asko sparer løsningen rundt 9000 lastebiltransporter årlig.

- Asko sjødroner er også batterielektriske og utslippsfrie. De startet operasjonen med fem personer om bord. I dag er det kun to om bord. Resten tar vi hånd om i fjernkontrollsenteret, forteller Trinterud.

Han forteller at de forventer samme reduksjon av mannskap om bord som for Yara Birkeland. Det kan bety full autonomi i løpet av 2027.

Og nå skal vi til helt ubemannede båter. Haugesund-baserte Reach Subsea har fått bygget to fjernstyrte båter, Reach Remote 1 og 2. 

- De benyttes til kartlegging av havbunnsutstyr som kabler og rørledninger med ROV-er (remotely operated vehicle), sier Trinterud. - Båtene er designet for 100 prosent fjernstyring. Det er ikke lov å ha mennesker om bord under drift. Vi kan operere begge båtene fra senteret her i Horten, men akkurat nå er de på et lengre oppdrag i Australia, og opereres derfra.

Ifølge Reach Subsea ville en tradisjonell båt for de samme oppgavene blitt vesentlig større. Og det er ikke småtteri å spare på en krympet båt. De har estimert et redusert drivstofforbruk på 90 prosent og at en tradisjonell løsning ville hatt behov for et mannskap på 40-50 personer.

Trinterud forteller at nettopp redusert mannskapsbehov er en av driverne for fjernstyring og autonomi på sjøen.

- Det er for få sjøfolk i Norge, noe vi ser gjennom mange kanselleringer i fergetrafikken. En annen driver er å få ned utslipp til luft ved å flytte mer av godstrafikken til sjøs.

Hvordan tilrettelegges båter for fjernstyring og autonomi?

- Alt kritisk utstyr beholdes om bord, sier Trinterud. – Men, det er nødvendig med ekstra utstyr og programvare, gjerne redundante løsninger, og både kraftigere mekanikk og ditto elektriske løsninger. Det må til for å sikre at fartøyene er i stand til å returnere til land, eller vente trygt på hjelp, om noe skulle svikte.

Han forteller om ekstra sensorer om bord. Særlig kamerateknologi som ser både dag og natt, med avansert bildeanalyse for å identifisere objekter. 

- Dette sjekkes mot AIS-databasen for marin trafikk, radar og kart for faste objekter. Dynamisk posisjonering er også en del av løsningen. Ellers er kommunikasjonen mellom båt og fjernstyringssenter redundant, med backup i tillegg. Kommunikasjonsløsningene avhenger av operasjonen. Det er viktig med god båndbredde og dekning til en fornuftig kost.

Den som tenker at fjernstyring og autonomi til sjøs handler om kunstig intelligens «for alle penga», blir skuffet.

- Det dreier seg hovedsakelig om automatisering og regelbasert programmering. Det er ikke kunstig intelligens som styrer, men det kan benyttes for å gi forslag til operasjonen, forteller Trinterud.

Hva så med veien videre? Skal vi tro Trinterud nærmer det seg altså full autonomi for Yara Birkeland og sjødronene til Asko Maritime.

- Det er bare å sette i gang for andre som har planer om autonome fartøy. Jeg er overbevist om at teknologien er godt utprøvd før et nytt prosjekt er ferdig bygget og på vannet, avslutter Trinterud.

• Verdens første i sitt slag
• Åpnet i 2024
• Joint venture mellom Kongsberg og Wilhelmsen
• Tilbyr en rekke tjenester for fjernstyring og autonomi til sjøs
• Skjermbaserte operasjoner og pålitelige kommunikasjonsløsninger
• Opererer tre (snart) selvkjørende og to fjernstyrte båter

• To båter fra Reach Subsea, Reach Remote 1 og 2
• Har ROV-er, fjernstyrte undervannsdroner, for inspeksjon av utstyr som havbunnskabler og rørledninger
• Lengde 24 meter
• Kan være i drift 40 dager uten retur til havn
• Sparer et mannskap på 40-50 personer
• 90 prosent lavere drivstofforbruk

• Nærmer seg 100 prosent autonomi
• Flytter gjødsel fra Herøya til Brevik
• Batterielektrisk, utslippsfri
• Lengde 80 meter
• Bredde 15 meter
• Marsjfart 8 knop (15 km/t)
• Batteri 7 MWh
• Sparer 40 000 lastebilturer årlig

• Døpt «Marit» og «Therese» etter kjente langrennsløpere
• Nærmer seg 100 prosent autonomi
• Frakter dagligvarer mellom Horten og Moss
• Batterielektriske, utslippsfrie
• Lengde 67 meter
• Bredde 15 meter
• Marsjfart 8 knop (15 km/t)
• Batteri 1,8 MWh
• Erstatter én million kilometer lastebiltransport årlig