Selskapet har utviklet et bredt spekter med sensorteknologi og egenutviklet webløsning, Cautus Web, for automatisk og kontinuerlig innsamling, bearbeiding, analyse og varsling basert på data fra ulike kilder.

SensorTUNNEL

Cautus Geo har utvidet bruken av smarte sensorer i prosjektet SensorTUNNEL. Det er et pilotprosjekt med Statens vegvesen og NIVA for et nytt, sensorbasert system for overvåkning av tunnelvaskevann. I prosjektet har sensorene målt stoffer og miljøgifter som ikke kan måles direkte. 

– Sensorer kan egentlig ikke påvise suspendert stoff og mikroplast. I prosjektet ble det sett etter ulike sammenhenger mellom funn, indikasjoner og andre stoffer. Måledata ble samlet i Cautus Web, sier Engebretsen.

Pilotprosjektet ble gjennomført i Oslo. Det ble avsluttet tidligere i år. Nå foreligger resultatene. 

– De bekrefter hypotesene. Det betyr at smarte sensorer kan gi nye muligheter for automatisk og kontinuerlig overvåkning innenfor nye miljøområder, sier Engebretsen når han oppsummerer hva Cautus Geo har som resultat etter pilotprosjektet SensorTUNNEL.

Konklusjonen er at sensorteknologi kan være et av svarene for å overvåke og dokumentere utslipp.

Sikker sanntidsdata

Utslippstillatelser gis for nye områder. Tunneler er av de nyere områdene hvor det nå gis utslippstillatelser.

– Da er automatiske systemer som gir sanntidsdata lurt. Det gir et bedre bilde over tid, sammenlignet med øyeblikksmåling som du får med en vannprøve, sier Engebretsen. 

Her kan smarte sensorer komme inn og bidra. SensorTUNNEL viser at sensorer kan benyttes til å måle utslipp sensorene egentlig ikke kan måle. 

– Det gir nye muligheter for bruk av teknologi til erstatning for manuelle prøver. For brukerne innebærer det oppdatert kunnskap i sanntid, bede helhetsbilde, mer nøyaktige resultater og lavere ressursbruk, sier COO Atle Gerhardsen i Gautus Geo.

Stort potensial

Pilotprosjektet SensorTUNNEL er ikke tilfeldig. Utslippstillatelser gis nå for tunneler. Der er avrenning et stort problem. Vei og trafikk er en kilde til ulike forurensningsstoffer, inkludert blant annet partikler, metaller, oljeforbindelser og mikroplast. I tillegg til avrenning fra vei, er utslipp av forurenset vaskevann en mulig kilde til forurensning.

Tunnelvaskevann samler forurensning fra en lengre periode og er mer forurenset enn avrenning av overvann fra vei. Utslipp av tunnelvaskevann kan gi en betydelig risiko for skade på miljøet. 

I flere tunneler er det derfor etablert rensetiltak. Et slikt tiltak er sedimentasjonsbassenger der vannet pumpes til et basseng hvor det står i cirka tre uker før det pumpes ut. Mye av forurensningen vil da sedimentere slik at vannet som pumpes ut, er mye renere. 

Mange av tunnelene har utslippstillatelse etter forurensingsloven. Da kreves vannprøver. De tas som regel før utslipp manuelt og sendes til et laboratorium for analyse.

Vil forske videre

Statens vegvesen skriver mer om prosjektet på sine sider. Prosjektlederne Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen oppsummerer erfaringene fra SensorTUNNEL i artikkelen. De beskriver resultatene slik:

1. Vi har identifisert et ønske og et behov for et mer informativt og kostnadseffektivt overvåkningssystem av forurenset tunnelvaskevann.
2. Vi har ved bruk av vannkvalitetssensorer vist at turbiditetsmåling også kan gi informasjon om andre parametere som suspendert stoff (partikler) og bildekkpartikler (mikroplast), og at det er mulig å bruke signaler fra en slik sensor som stedfortreder for andre stoffer.
3. Vi har demonstrert hvordan sensormålinger kan presenteres visuelt i webbaserte løsninger (Cautus Web).
4. Vi har avdekket videre behov for FoU for å utforske de foreløpige resultatene mer i detalj. Det er behov for å gjøre nye undersøkelser av flere ulike sensorer og ulike miljøgifter i tunnelvaskevann. Det er også behov for å teste ut denne type sensorbasert overvåkning i flere tunneler og i sanntid.

Samarbeidspartene i SensorTUNNEL

• Statens vegvesen ved Klima og miljø i Transport og samfunn har vært prosjekteier. Lene Sørlie Heier har vært faglig ansvarlig og Lene Jacobsen administrativt ansvarlig.

• NIVA (Norsk institutt for vannforskning) har vært FoU-partner og Sondre Meland prosjektleder.

• Cautus Geo AS har vært bedriftspartner og Jørgen Engebretsen har hatt hovedansvaret for å tilpasse målesystemet og installere sensorer i felt.

• Kjersti Wike Kronvall (Statens vegvesen) har også bistått prosjektet. Kjersti har lang erfaring fra Miljøseksjonen i Vegdirektoratet og nå også som Ytre Miljø-koordinator i forbindelse med tunnelrehabilitering i Oslo.