Tinnsjøveien crop

Nyutviklet teknologi for overvåkning av snøskred og steinsprang

Skredsikrer Tinnsjøveien og Lauvjuv med nytt geofonanlegg

Tinnsjøveien og Lauvjuv i Telemark sikres med helt ny teknologi. Veien stenges automatisk om skred utløses. Det nyutviklede systemet for automatisk overvåkning og varsling av skred og steinsprang er basert på ulike sensorer som registrerer rystelser og vibrasjoner i bakken. Det er testet ut på Mannen sist vinter. Nå skal de første installasjonene i Norge etableres i Telemark.

– Vi har god erfaring med teknologiske løsninger for overvåkning og varsling av skred. I flere år har vi hatt slike systemer på Tinnsjøveien og Lauvjuv, sier rådgiver Vegard Stensrød i Vestfold og Telemark fylkeskommunes samferdselsavdeling. 

Nå blir det enda sikrere. Det nyutviklede systemet som skal tas i bruk i vinter setter helt nye standarder for slike systemer.

Historisk

Lauvjuv er historisk. Der ble Norges første automatiske skredovervåkningsanlegg etablert i 1980. På Tinnsjøveien har teknologi sikret trafikantene siden midt på 1990-tallet.

– Begge anleggene får store oppgraderinger. Her snakker vi nyutviklet teknologi for overvåkning av snøskred og steinsprang, nye kameraløsninger og nye styringsenheter. Kontrakten er mye mer enn bare en videreføring av dagens anlegg. Det nye systemet vil gi tryggere varsling med mer informasjon og bedre dokumentasjon av små og store hendelser. Det gir bedre styring og bedre overvåkning. Det er også en fordel for planleggere og administrasjon, sier Lars Krangnes i Cautus Geo.

Jevnlig skred

I Lauvjuv går det i gjennomsnitt et stort skred hvert femte år. Det siste gikk i 2016.

På Tinnsjøveien går det et større skred hvert 15. år. Sist gang i 2014.

Om store skred begraver veibanen på Tinnsjøveien og Lauvjuv, må bilistene ut på omkjøringsveier på både syv og ni mil. Konsekvensene er store, også om systemet stenger banen uten automatisk gjenåpning ved mindre skred som blir varslet uten at snømassene treffer selve veibanen.

Automatisk

Cautus Geos nyutviklede system kan settes opp for automatisk stengning og gjenåpning. Det avgjøres av oppdragsgiver. I Telemark har fylkeskommunen bestemt at gjenåpning gjøres av VTS.

– Når skred ikke ntreffer veibanen kan systemet gjenåpne automatisk, sier Krangnes. 

Det nye varslingssystemet vil gi mer informasjon om skredhendelser, så som retning og størrelser.

– Det gjør systemet mer robust enn tidligere systemer, sier Krangnes.

Geofonsystemet

  • Multursensorsystem
  • Hub
  • Kamera, også termisk kamera
  • Cautus Web
  • Automatisk stengning og åpning med lys og lyd 

Kan brukes også på steinsprang

Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige

Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige

På smelteverk strømmer flytende metall fra store smelteovner. Det manuelle arbeidet har vært svært krevende, og forbundet med risiko for de de som jobber der. TappingMate er en robot som tar mennesket ut av tappesonen.

– Det er et tøft miljø, vi har holdt på i fem år med å utvikle løsninger for smelteverk og tapping av metall. Med maskinsyn, sensorikk og automatisering vil roboten skape en bedre arbeidshverdag for ansatte, redusere utslipp og gjøre industrien mer lønnsom, sier Bjørn Audun Risøy, leder for innovasjon og utvikling i Momek, og daglig leder i Momek TappingMate AS.

Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen

Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen

Den tyske bilprodusenten tester for tiden bruken av humanoide robot ved Digital Factory Campus i Berlin. "Apollo" transporterer komponenter til produksjonslinjen, og lærer seg å jobbe autonomt.

KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad

KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad

Avansert måleteknologi sørger for svært nøyaktige målinger av oljen som eksporteres fra Norge, for riktig avregning til kunder og beskatning til staten.

Profilen – Trygve Dirdal

Med siktet innstilt på forbedring og forenkling av instrumenteringen

Han elsker å løse tekniske utfordringer, gjerne i team. Forenkling og forbedring står høyt i kurs, men det må ligge et «business case» bak når ny teknologi skal i sving.