Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

Arendal: Saulekilen renseanlegg er kommunens hovedrenseanlegg med en kapasitet på 75 000 personekvivalenter hydraulisk og 85 000 organisk. 

Med helse, miljø og sikkerhet øverst på agendaen og økende trøkk på lavest mulig kommunale avgifter, er renseanlegget til tider selvforsynt med energi:

- Ved full produksjon på gassgenerator og solceller på taket kan vi i perioder få dekket hele energibehovet til både prosessen og bygningsmassen, forteller avdelingsleder Geir Breimyr. – På solfylte dager sørger solcellene på taket for at vi i tillegg kan sende strøm ut på nettet.

Den viktigste energikilden er kommunens innbyggere selv: De leverer «råvarene», gjennom avløpssystemet ved sine toalettbesøk.

- Vi produserer 100 kubikkmeter metangass i timen fra slammet i prosessen, sier Breimyr. - Det rekker til drøyt 80 prosent av energibehovet på renseanlegget. Totalt sett kan vi si at vi er selvforsynt med energi. På det området har vi sirkulærøkonomi.

Operatørene Guillaume Banzemwabo (t.v.) og Stian Knutsen overvåker og styrer prosessen.

Som en næringsmiddelbedrift

Det er litt av et renseanlegg han er ansvarlig for. Det er skinnende rent overalt, som i en næringsmiddelbedrift. Og da vi skal inn i kontorfløyen er det sokkelesten eller plastovertrekk på skoene fra en automat som gjelder. Ingen bakterier skal følge med over dørstokken.

- Målet vårt er å være i toppklassen, et renseanlegg som folk i bransjen snakker om. Vi har veldig høy trivsel, kjempeflinke folk, og alle drar i samme retning, sier Breimyr stolt.

Renseanlegget virker riktig veldrevet. Ifølge avdelingslederen skyldes det dyktige kollegaer, godt arbeidsmiljø, innovative løsninger, kontinuerlig jakt på forbedringer og kanskje et enhetlig styringssystem.

Gassgeneratoren produserer strøm fra metangass i slammet som utgjør omtrent 80 prosent av renseanleggets energibehov.

Enhetlig styring

- Tidligere hadde vi ulike fabrikater av PLS (programmerbar logisk styring, red. anm.). Nå styrer vi alt med utstyr fra én leverandør, Schneider Electric, sier han. - Det forenkler drift, vedlikehold, kompetanse, logistikk, reservedeler med mer. Vi har totalt 13 PLS-er på renseanlegget med nærmere 15 000 signaler til driftskontrollsystemet.

Det er rundt 200 pumpestasjoner som sørger for at avløpsvannet kommer til anlegget. Ganske mange, men så er kommunen kupert og dekker et stort areal.

- Hver eneste pumpestasjon har én PLS fra samme leverandør som på renseanlegget. De kommuniserer med driftskontrollen via 4G mobilnett, på linje og noen få via radio.

Kjemikalier for flokkulering av avløpsvannet.

Smarte grep

Breimyr og hans kompanjonger har tatt noen smarte grep når det kommer til styring av bygningstekniske funksjoner. Driftskontrollsystemet har fått oppgaver utover kontroll på prosess, energiforsyning og pumpestasjoner. Et eksempel er integrasjon med overvåking av bygningsmassen.

- Den som går sist hjem skrur av lyset. Det aktiverer alarmen for bygget. Neste morgen reverseres prosessen. Den første som ankommer anlegget, skrur på lyset og alarmen deaktiveres automatisk.

I likhet med mange norske kommuner, er det datafangst og rapportering fra Gurusoft som gjelder. Rapportering av relevante parametere går angivelig som en lek.

Solceller på taket av renseanlegget bidrar med rundt 20 prosent av energibehovet (Bilde: Arendal kommune/Saulekilen renseanlegg).

Strøm fra metan

Men, vi må nesten tilbake til produksjon av energi. En grønn gassgenerator har fått sitt eget rom og sørger for at energien fra kommunens innbyggere blant annet konverteres til strøm. 

- Generatoren mates med metangass fra en såkalt råtnetank. Der utvikles godsakene i en temperatur på 40 grader.

En helt sentral del i produksjonen av metangass er gode tørrstoffmålinger, det vil si andelen vann i slammet som pumpes inn i råtnetanken.

- Mengden tørrstoff skal ideelt ligge på åtte prosent vann. Tidligere hadde vi problem med groing på innsiden av daværende mengdemåler. Det ga feilaktige målinger. En av konsekvensene var redusert produksjon av metangass, sier Breimyr.

Inntaket for avløpsvannet.

- Skinnende rent!

Løsningen ble bytte av måleteknologi.

- Vi satset på en massestrømsmåler, Coriolis-teknologi, fra Krohne. Foruten ekstremt nøyaktige målinger av mengden slam, leverer den også andelen tørrstoff som en egen utgang til styresystemet. 

Med gode råd fra leverandøren for installasjon av ny måler, landet de på at det nye målerøret skulle ha noe mindre diameter enn røret hvor slammet pumpes. Dette for å øke farten på slammet gjennom måleren og derved redusere risikoen for, og oppbygging av, belegg. Og trikset funket:

- Etter at måleren hadde vært i drift en stund, åpnet vi den for å sjekke målerøret. Og det var skinnende rent!, forteller Breimyr. - I tillegg er målingen veldig stabil, og vi er godt fornøyde med løsningen.

Kompetanse «på huset»

Teamet på renseanlegget er selvforsynt på flere måter enn med energi. Måleren installerte de selv.

- Det var litt trangt, men vi fant en fiffig løsning. Vi har eget verksted på anlegget og kompetanse innen blant annet sveising og rørarbeider. 

Saulekilen renseanlegg

  • Hovedrenseanlegg for Arendal kommune
  • Kapasitet på 75 000 PE (personekvivalenter) hydraulisk og 85 000 organisk
  • Tilkoblet avløpsnett på 450 km
  • Rundt 200 pumpestasjoner på avløpsnettet
  • Er selvforsynt med energi fra slam og solceller
  • Fikk Driftsassistansens HMS-pris i 2023
  • Tar inn lærlinger
Masse avansert teknisk utstyr i prosessanleggene hos Borregaard (Bilde: Borregaard).

4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe

Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.

Nye Urkraft-produkter, her seks müsli-varianter, presentert av IT/Prosessansvarlig Dag Petter Berg (t.v.) og Produksjonsleder Øyvind Tempelen.

Rent mel i posen, og masse annet snadder

Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.

Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

At distrusjon av likestrøm kan redusere energiforbruket med inntil 20 prosent sammenlignet med vekselstrøm i maritime applikasjoner lar seg høre (Foto: ABB/Adobe).

Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere

ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.