EU-direktivet «Ecodesign for Sustainable Products Regulation» (ESPR) innebærer at alle leverandører, produsenter og importører blir nødt til å oppgi digital informasjon [dokumentasjon] om alle produkter som skal ut på det europeiske markedet. Et overordnet mål er å skape et digitalt økosystem, der DPP (Digital Product Passport) bidrar til at produktene blir mer bærekraftige og transparente.

– Med DPP kommer produktene med en digital tagg som forteller blant annet om materialenes opprinnelse og produksjonsmetode. Det skal også gis opplysninger om hvordan produktet kan resirkuleres, sier Jon Kåre Solås, Industriansvarlig Prosess – Marine – Power2X i Phoenix Contact.

Innføringen av digitale produktpass er en del av en omfattende plan for å gjøre Europa klimanøytral. I dette arbeidet er det også helt sentralt å begrense uttaket av jomfruelige ressurser.

– Da må produsenter og brukere ha tilgang til all den informasjonen de trenger for å ta de beste valgene, både teknologisk og miljømessig, sier Solås.

Gjennom DPP blir alle data om produktet digitalt tilgjengelig via en QR-kode eller annen databærer som befinner seg som fysisk etikett på produktet, emballasjen eller i dokumentasjonen. Det gjelder komponenter som inngår, med materialer og deres egenskaper samt innsatsfaktorer som hvilken type energi det brukes i produksjonsprosessen. Hvert enkelt produkt må ha et eget DPP, slik at de kan dokumenteres og gjøres sporbare på individnivå. Det medfører at hver enkelt komponent som inngår i produktet må ha et eget DPP.

– Denne lille etiketten inneholder mye data. Ved å skanne QR-koden, kan forbrukerne få mer detaljert informasjon om produktets egenskaper og i hvilken grad det bidrar til en grønnere verden, sier Solås.

ESPR er et regulatorisk lovkrav, som i tillegg til å sørge for sporbarhet også skal dokumentere miljøpåvirkningen til produktet, gjennom hele livssyklusen. Dette skal gjøre det enklere å gjenbruke produkter og å resirkulere materialer fra produkter som må skrotes.

– Alle produktene må ha informasjon på samme format. Det er viktig for oss og for våre kunder at vi har kontroll på våre datastrømmer; at vi kan sørge både for tilgjengelighet og sikkerhet. DPP blir kommunikasjonsstandarden, det gjør at vi enklere kan formidle digital informasjon mellom bedrifter og organisasjoner, og fra maskin til maskin.

Digitalisering og økt bruk av digitale tvillinger er avgjørende for å få til denne informasjonsutvekslingen. Asset Administration Shell (AAS), en standardisert beskrivelse av oppførselen og egenskapene til et aktivum, er en sentral komponent i implementeringen av digitale tvillinger. AAS danner et enhetlig grunnlag sømløs integrasjon og kommunikasjon mellom ulike digitale og fysiske enheter, og legger til rette for interoperabilitet på tvers av sektorer og systemer.

– Eksempelvis må vi ha ett AAS or kontrollskapet, og et eget AAS for hver komponent som inngår, sier Solås.

– Det inngår mange komponenter når det skal bygges maskiner eller produksjonsanlegg. Funksjonsegenskapene til alle disse må simuleres, for å sikre at de kan fungere sammen. Hvordan denne simuleringen er gjennomført vil du kunne lese fra et DPP.

For å etablere en komplett digital datakjede fra produsenter til anleggsoperatører, kreves integrering av tre viktige teknologier: automatisk identifisering av fysiske objekter, digital teknisk dokumentasjon samt standardiserte digitale informasjonsutvekslingsplattformer (IEP).

Standardiseringsarbeidet innen EU søker å kombinere de beste aspektene ved AAS og OPC UA, der OPC UA-modelleringsverktøy kan brukes til å bygge DPP-er.

– Teknisk harmonisering er essensielt for å unngå dobbeltstandardisering. Phoenix Contact er engasjert i dette arbeidet, som her gjøres i regi av Standard Norge, sier Solås, som sitter i speilkomiteen.

– Med AAS kan vi nyttiggjøre informasjonen i DPP til automatisering av produksjonsprosesser og som underlag for automatisert programmering av kontrollsystem og utvikling av HMI-er.

Det nye regulativet medfører at bedrifter må ta i bruk nye teknologier, og innføre nye prosesser for å jobbe med design, produktutvikling og produksjon. Også Phoenix Contact må gjøre endringer.

– Det blir helt andre krav til dokumentasjon og sporbarhet. Det må være eget DPP for alle komponenter som tas inn når vi lager et nytt produkt. Dette er et omfattende arbeid når selskapet har en så stor produktportefølje som oss, men vi er i rute, sier Solås.

DPP-ene vil inneholde mye data som bedriften må samle inn og lagre. Virksomheten må ha verktøy og kunnskap for å håndtere store datamengder.

En målsetting med produktpassene er at de skal motivere et sterkere fokus på gode miljøvalg gjennom hele livssyklusen til produktet, sier Solås.

– Økt gjenbruk både av materialer og komponenter er viktig for å redusere miljøfotavtrykk, det gir også bedre utnyttelse av ressurser med begrenset tilgang. Bedriftene må se på om noen av produktene i større grad kan lages av resirkulerte materialer, eller om kan de gjøres enklere å reparere.

Prosessen er litt kompleks, det er til sammen ca. 30 regulativ eller forordninger som blir innført med varierende hastighet og som griper inn i hverandre. På toppen finner man ESPR-direktivet som er overordnet og gjelder for alle produktgrupper som ikke får egne forordninger. Egenskapene til et produkt må uansett kunne verifiseres, det gjelder nesten alle produkter – kun matvarer, medisiner og dyrefor er unntatt.

For norske produsenter er det viktig å vite at enkelte komponenter som importeres fra utenfor EU eller produseres i Norge, også trenger et DPP.

Den første produktgruppen som må ha DPP er batterier, gjeldende fra 2027. Det vil så gi en mal for implementeringen av alle andre produkter.

– Standardisering vil spille en viktig rolle i innføringen av digitale produktpass. Organisasjoner og bedrifter samarbeider for å utvikle en systemarkitektur basert på åpen kildekode, som de ulike løsningene kan bygge på. Ved å bygge denne felles arkitekturen, gjøres teknologi for innføring av DPP tilgjengelig også for små og mellomstore bedrifter sier Solås.