NVEs basisbane Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 representerer det vi antar blir utviklingen i kraftsystemet fremover gitt dagens virkemidler. Samtidig er det økende behov for analyser som ser på alternative utviklingsbaner i kraftsystemet. Scenarioer for kraftmarkedet 2024 er den første i rekken av scenarioanalyser som NVE vil levere regelmessig i årene fremover. Erfaringer fra denne analysen og en basisbane som går til 2050 danner et viktig underlag for videre analysearbeid i NVE.

– Vi har anslått samlet kraftforbruk i Norge hvis alle tiltakene i Miljødirektoratets rapport om utslippskutt i Norge gjennomføres. Vårt anslag er at det vil øke kraftforbruket med 14 TWh å gjennomføre hele tiltakspakken, og rundt 8 TWh å gjennomføre tiltakene utenfor klimakvotesystemet i 2030, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

For å kutte norske klimagassutslipp gjennom elektrifisering vil det være behov for mye kraft. Hvis Norges kraftforbruk øker uten at ny produksjon eller energieffektivisering kommer på plass, vil kraftprisene i Norge øke. Norge vil da i perioder være avhengig av import av kraft for å dekke behovet.  

- Økt elektrifisering vil, alt annet likt, gi høyere strømpriser i Norge. Vi anslår at hvis alle tiltakene i rapporten til Miljødirektoratet gjennomføres, vil det øke den gjennomsnittlige strømprisen med 7-10 øre/kWh i 2030, men virkningen vil variere fra til år. Høyere strømpris vil gi færre timer med eksport av kraft gjennom året, og flere timer med import. Bygger vi ut mer kraft, vil det motsatte skje. Da får vi lavere strømpriser og lavere importbehov, sier Lund.

Analysene i Scenarioer for kraftmarkedet 2024 er utarbeidet med utgangspunkt i basisscenarioet i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023. NVE har laget to forbruksscenarioer for å se på en alternativ utvikling av kraftmarkedet hvis det gjennomføres ulike tiltak for å redusere klimagassutslipp: Klimatiltak og Elektrifisering.

Kraftforbruket som ligger til grunn for scenarioene er basert på anslag i Miljødirektoratets tiltaksrapport Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024. Scenarioet Klimatiltak innebærer en forbruksvekst som gir tilstrekkelige utslippskutt til å oppfylle Norges klimaforpliktelser i 2030. Scenarioet Elektrifisering innebærer enda høyere forbruksvekst til å også kutte kvotepliktige utslipp, som hovedsakelig er innenfor sektorene kraftkrevende industri, petroleum og luftfart.

I begge scenarioene blir forbruksveksten så høy at Norge får et kraftunderskudd i 2030 og 2035 i et gjennomsnittlig værår. I Klimatiltak blir kraftunderskuddet 8 TWh i 2030. I Elektrifisering blir underskuddet henholdsvis 14 og 15 TWh i 2030 og 2035. Til sammenlikning er kraftbalansen i vår basisbane omtrent null i 2030 og rundt 5 TWh i 2035.

Forbruksveksten i scenarioene gjør at kraftprisene øker sammenliknet med anslagene i vår basisbane. I 2030 vil 8 TWh høyere forbruk i Klimatiltak øke de norske kraftprisene med 4‑5 øre/kWh i et gjennomsnittlig værår, sammenliknet med vår basisbane. Samtidig varierer prisøkningen mye mellom ulike værår.

- I kraftmarkedet flyter kraften fra områder med lavere pris, til områder med høyere pris. I perioder med kraftunderskudd må derfor norske priser være høyere enn i områdene rundt oss, forklarer Lund.

I NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse 2023 utarbeider vi en basisbane for utviklingen i kraftmarkedet mot 2040, gitt eksisterende virkemidler og fundamentale drivere. I analyserapporten Utviklingen i kraftmarkedet mot 2050 er denne banen utvidet til 2050. NVEs basisbane brukes til konsesjonsbehandling av energianlegg og kraftnett, og som underlag for å gi faglige råd og besvare oppdrag fra Energidepartementet. Basisbanen inneholder en betydelig forbruksvekst, men forutsetter ikke oppnåelse av politiske mål som for eksempel norske klimamål. Scenarioer for kraftmarkedet 2024 er den første i rekken av scenarioanalyser for alternativer utviklingsbaner i kraftsystemet som NVE vil levere regelmessig i årene fremover.