Skien: Korn og mel er i en særstilling her til lands, både historisk og mat- og beredskapsmessig. Tenk bare på uttrykk som «gi oss i vårt daglige brød», «rent mel i posen» og «førstemann til mølla». Sistnevnte sier kanskje noe kampen om å få malt kornet først, men illustrerer også hvor viktig mølleren var/er. 

Hos Norgesmøllene i Skien går møllerens historie tilbake til tidlig på 1890-tallet. Allerede i oppstarten var det møller for rug, bygg og hvete. 

Vår vert for besøket i Skien, IT/prosesstyringsansvarlig Dag Petter Berg, ble en gang spurt om en kornmølle kunne sammenlignes med en kaffekvern?

- Tja, svarte jeg. Men, det er langt mer enn ei kvern. En kornmølle kan gjerne bestå av rundt 15-20 valser som kornet går gjennom før melet er klart.

Og det er fart på kvernene. Det ruges og ristes og vibrerer i flere etasjer og på store områder i anlegget. Ifølge Berg finmales om lag 45 000 tonn hvete og rug på anlegget i Skien hvert år. 

Det blir rimelig mange daglige brød og en anselig mengde pizzaer. 

- Møllene har høy automatiseringsgrad og kjøres ubemannet. Om vi skulle få en stopp i løpet av natten er det en smal sak å starte produksjonen på nytt sammenlignet med for eksempel prosessindustri, sier han.

Foruten produksjon av mel foredles rundt 12 500 tonn havre årlig. Og uansett type korn, er kortreist råvare i førersetet:

- Vi benytter i størst mulig grad norskprodusert korn.

Når det gjelder havrebaserte produkter, er det ikke noe å si på offensivitet og kreativitet. Den historien kommer vi tilbake til om litt. 

Men først litt om teknologi på anlegget. Det går mye i utstyr fra Siemens for å holde hjulene i gang. Det tyske selskapet står for en stor andel av elektrisk utstyr som motorstartere, frekvensomformere og styring, det vil si PLS-er (programmerbar logisk styring).

- Vi har i underkant av 20 PLS-er. Majoriteten er Siemens S7-1500, noe vi er veldig fornøyd med. Våre eldre S7-300 og S7-400-maskiner skal oppgraderes til samme type, sier Berg. – Produsenten har et verktøy for smidig konvertering av applikasjonen 1:1. Men, for å få glede av nye funksjoner blir det nok noe manuell håndspåleggelse.

Han opplever at produsenten har vært riktig så innovativ de siste 15-20 årene.

- I dag er både produkter, løsninger og systemer imponerende. De er nok ikke rimeligst. Men de har god kompetanse og en stor erfaringsbase i Norge.

Berg forteller at han er lite involvert direkte med Siemens, men liker å holde seg oppdatert, for eksempel ved å delta på selskapets kundedager.

- Vi benytter i stor grad Guard Automation i prosjektene våre i Skien, men har også andre leverandører vi benytter.

Ifølge Berg var kjøttvekta hovedårsaken til at valget falt på det tyske selskapet som hovedleverandør av styring for et par tiår siden.

- Da vi etablerte Norgesmøllene i 1995, samlet vi virksomheten i seks møller, som etter effektiviseringer nå omfatter tre stor hovedanlegg, ved Buvika og Vaksdal i tillegg til Skien.
Og i de tre møllene som ble drevet videre, var Siemens størst på styringen.

PLS-ene styres og overvåkes via PC-basert styring i kontrollrommet. 

- Vi var tidlig ute med slik teknologi her i Skien, noe vi tok i bruk på samme tid som Norgesmøllene ble etablert. Den gang byttet vi ut en mimikktavle med 500 lysdioder, forteller Berg. - Både Siemens og et par andre PLS-er er koblet til SCADA-systemet. Vi kjører redundante servere for systemet for maksimal oppetid.

På kommunikasjonssiden mellom teknisk utstyr gikk det tidligere mye i Profibus. I dag er det Profinet som gjelder for nytt utstyr. Og mot sensorer er AS-I-buss skikkelig populær:

- Vi har brukt teknologien siden slutten av 1990-tallet. Den er utrolig fleksibel.

Hva med instrumentering på mølla, undrer vi?

- VI har mye nivåmåling i siloer, særlig radar. Vi lukter også på tingens internett (IoT). Det mest aktuelle er logging av temperatur i utvalgte soner.

På andre siden av automatiseringshierarkiet, er anlegget i Skien i gang med OEE-målinger (Overall Equipment Effectiveness). Det er et sammensatt måltall som brukes for å måle og evaluere effektiviteten til produksjonsutstyr.

- Vi har tatt i bruk en skybasert løsning som samler inn OEE-data via et 4G-modem. Touchskjermer benyttes for å logge stoppårsaker, forklarer Berg. – Foruten å være et verktøy for å forbedre produksjonen, får vi også bedre oversikt over kapasitetsutnyttelsen i maskinparken og kan utnytte den enda bedre.
Han legger til at anlegget også kjører Guard Cloud for å samle info i et felles «dashboard» for videre utnyttelse.

Endelig skal vi tilbake til Norgesmøllenes kraftige satsing på innovasjon.

- Vi har det siste tiåret startet med produksjon av flere nye produktgrupper. Utviklingen startet med byggingen av en egen havremølle, sier Berg. 

Fra tidligere stod brød- og kakemikser på menyen. 
- Med den nye satsningen har vi utvidet produksjonen i Norge. Og fra start etablerte vi utvikling og produksjon av flere varianter av produkter som «bars», granola og müsli.

Disse har krevet mye nytt produksjonsutstyr, i egne hygienetilpassede lokaler.

- Det er fint å se at produktene slår an i markedet, og at vi stadig må ekspandere produksjonskapasiteten med nye skift, forteller Berg. 

Og kommer med en hyggelig konklusjon:

- Vi har gått fra å være en ren kornmølle til å produsere en rekke spiseklare produkter på få år. 

Det har ført til stadig flere ansatte i Skien.

- Vi har økt arbeidsstokken med 50 prosent til om lag 40 ansatte, sier han.

Og det er ikke bare egne merkevarer som Urkraft som nå lages i hopetall bak veggene i det tradisjonsrike gule bygget i sentrum av byen.

- Vi lager også produkter for anerkjente merkevarer etter avtale.

Uansett innpakking gjør gjengen i Norgesmøllene flere riktige ting. I 2024 vant selskapet prisen «årets sunnere produkt» for sine brødblandinger. Den utmerkelsen står Helse- og omsorgsdepartementet bak. Så det er nok mye snadder i posene som ikke bare består av rent mel!

• Eies av den norske bonden gjennom Felleskjøpet Agri
• Hovedkontor i Bergen sentrum
• Etablert i 1866
• Benytter primært norske råvarer
• Produserer mel og kornbaserte produkter
• Har tre produksjonsanlegg: Buvika, Skien og Vaksdal
• 135 ansatte
• Merkevarer som Norgesmøllene og Urkraft

• Etablert i 1891
• Har hvete-, kombi- og havremølle
• Formaler 45 000 tonn hvete og rug årlig
• Foredler 12 500 tonn havre per år
• Produserer «bars», granola og müsli