Stavanger: Vårgrønn er et rendyrket havvindselskap som utvikler, bygger, driver og eier havvindprosjekter og tilhørende infrastruktur i Nord-Europa. Charlotte har vært i selskapet siden 2023. Hun kom til Vårgrønn med fartstid fra både olje, gass og havvind i Equinor.

Nå er Green Volt-prosjektet utenfor Skottland øverst på agendaen for Charlotte. Det er det første kommersielle, flytende havvindprosjektet i Europa. Opptil 35 turbiner skal i aksjon. De skal produsere inntil 560 MW. Ifølge prosjektets nettsider, er Green Volt utformet for å kickstarte utviklingen av en verdensledende, lokal leverandørkjede for flytende havvind med Nordsjøen som sentrum. Intet mindre!

Om vi tar det ned til vår del av teknologien, er Charlotte brennende opptatt av grensesnittet mellom elektro og automatisering.

- I takt med at elkraftanleggene blir mer digitale, øker gråsonen mellom elektro og automatisering, telekommunikasjon samt datasikkerhet. Det er nødvendig å heve kompetansen om elektro hos automatiseringsingeniører og det samme om automatisering hos elektroingeniører, forteller hun til AMNYTT. - Hvis ikke, vil det nye faget havne mellom to stoler. Det er uheldig, spesielt innen store elkraftprosjekter og særlig for havvind-anlegg.

Selv om det finnes veletablerte standarder for integrasjon av elektro og automatisering, blant annet IEC61850, mener Charlotte kompetansen på begge sider trenger et skikkelig løft.

- Det holder ikke å si at vi kjører IEC61850 over hele fjøla. Jeg opplever at vi går glipp av mange muligheter som ligger i ny, digital teknologi dersom andre deler av den totaltekniske løsningen ikke settes opp for dette, sier hun. - Dessuten er havvindparker hovedsakelig ubemannende. Det betyr at mest mulig smidig drift og tilstandsovervåking av utstyret er ekstra viktig.

AMNYTT utfordrer henne på om det finnes arenaer som setter søkelyset på gråsonen. Og vi må be om unnskyldning for litt tekstreklame.

- NFEAs konferanse Elkraftkontroll setter temaet under lupen. Jeg er selv med i programkomiteen og holdt innlegg på årets samling i mars, forteller Charlotte. - Samtidig slår jeg et slag for konferansen Elektroteknikk i fornybar fremtid for dem som jobber med fornybart. Den går i november, og jeg er også med i programkomiteen for den.

Vår profil byr altså på sin kompetanse utenfor arbeidsgiverens ansvarsområde. Og her passer det å flette inn at hun også er med i NFEAs styre. Men nå skal vi tilbake til teknikken. Risikoen for mangel på utnyttelse av ny, digital teknologi er noe av drivkraften for bedre kontroll på gråsonen mellom disiplinene hun er ansvarlig for. 

- Det kan være mye å hente på både investerings- og driftssiden, og derved gjøre havvind både bedre, tryggere og rimeligere, eller kort sagt, mer bærekraftig.

Og så tar hun oss med på en teknologisk turne som svinger inn digitale transformatorstasjoner, fleksible måletransformatorer og kraftkabler med kontinuerlig tilstandsovervåking. Først ut er store, solide saker som hverken går av moten eller kommer til å forsvinne med det første. Vi øker spenningsnivået til noen hundre kilovolt.

- Det har skjedd mye på teknologisiden innen avansert overvåking av krafttransformatorer. Allikevel ser vi at leverandørene av dem mener konvensjonelle, kalenderbaserte vedlikeholdsprogram er nødvendig, sier Charlotte. - Det kan virke litt overflødig når teknologien tilrettelegger for detaljert og dynamisk overvåking og muligheter for at slik informasjon gjøres tilgjengelig i styrings- og vedlikeholdssystemer.

Men, det er ikke bare for overvåking av krafttransformatorer at teknologien går fremover med stormskritt. Vi skal til mikroutgaven, nemlig transformatorer for måling av strøm og spenning i elektrotavler og -brytere.

- Mange bruker fortsatt konvensjonelle måletransformatorer med spesifikasjoner som settes tidlig i et prosjekt. Vi ser store fordeler med såkalte «low power instrument transformers». De kan kalibreres underveis og bedre matche endringer sent i prosjektet og dermed det ferdige anlegget, forklarer hun. - At slike måletransformatorer også byr på bedre diagnostikk bidrar til mer effektivt design og drift og gjør feilsøking enklere. Det igjen gir økt oppetid.

Vi skal tilbake til høye spenninger og store strømmer. Vi hører nesten daglig om utenlandskabler og litt sjeldnere kabler for kraft fra og til land. Men, det vil gjerne Charlotte snakke om. Og det er altså kraftkablene fra offshore transformatorstasjoner i havvindparker til land eller olje- og gassplattformer hun er opptatt av.

- Det kan være mye å spare på å optimalisere kabeltverrsnittet slik at det ikke er større og dyrere enn nødvendig, sier hun. - Når overføringen settes i drift, kan vi overvåke temperaturen i kabelen med integrert fiberoptikk og bruke nye metoder og algoritmer for å predikere tilstanden. Det kan være verdifullt når omgivelsene endrer seg, for eksempel skiftende årstider og vær- og klimaendringer. 

Charlotte forklarer at dette kommer i tillegg til konvensjonell overvåking av temperaturen for kontroll på integriteten av kabelen. Hun bruker Green Volt-prosjektet som eksempel for å gi oss innsikt i omfanget.

- Prosjektet trenger 160 km undervannskabel og 70 km landkabel for eksport av kraft fra vindparken til land. Det koster milliarder. En reduksjon i tverrsnittet sammenlignet med konvensjonell tilnærming vil utgjøre store besparelser.

Bruk av simulator og kunstig intelligens er andre områder hvor elektrosystem-lederen ser store besparelser og mer bærekraftige prosjekter og drift.

- Med dynamisk simulator og digital tvilling tester vi ut mer i studiefasen og gjennom hele prosjektfasen. Det bidrar til å luke ut feil og å optimalisere tekniske løsninger, forteller Charlotte. - Vi sparer også tid med virtuell igangkjøring og operatørtrening. Og sist, men ikke minst, vi kan teste ut modifikasjoner senere, i driftsfasen. Simulator er altså et godt og viktig verktøy.

Kunstig intelligens har også blitt en del av hverdagen hennes og hun er forventningsfull til hva fremtidig teknologi vil tilby på dette feltet. 

- Et havvindprosjekt tar gjerne 6-8 år fra tidligfase til idriftsettelse. Når KI-utviklingen går så raskt, er det viktige ikke å fokusere på hva vi skal ha, men å tilrettelegge systemet for å implementere det som kan tenkes å finnes i fremtiden, sier Charlotte. - Det gjøres ved å inkludere mye målepunkter i anlegget, designe for digitale tvillinger av nettverk og sette opp krav for gjennomtenkte kommunikasjonsgrensesnitt som er forberedt for tilkobling av hva som kan komme i fremtiden.

Hun gir oss et eksempel på hvor kunstig intelligens kan være nyttig i forbindelse med feilsøking.

- Tenk deg at istedenfor å legge ned mange timer på detektivarbeid, fysisk i anlegget, bare kunne spørre en KI-assistent hva som skjedde når noe trippet. Og at KI-en svarer hva som skjedde, hvor det skjedde og forteller hvor samme feil har stor risiko for å skje igjen, på sekunder. Det vil spare mye tid og frustrasjon og ikke minst øke både sikkerheten og oppetiden i anlegget.

Til viss grad er dette allerede mulig med dagens teknologi, men Charlotte mener vi må forberede oss for uanede muligheter med KI i fremtiden og ikke begrense oss til hvordan verden ser ut i dag.

- Ved å forberede oss for fremtidige KI-muligheter, legger vi til rett for både smartere og sikrere utvikling og drift av våre havvindparker.

• Rendyrket havvindaktør
• Utvikler, bygger, driver og eier havvindprosjekter og tilhørende infrastruktur i Nord-Europa
• Involvert i Baltic 2, Dogger Bank, Utsira Nord, Green Volt med flere
• Ambisiøse vekstplaner, sikter mot flere GW havvindkapasitet i drift eller under bygging innen 2030

• Havvindprosjekt utenfor Skottland
• Første kommersielle, flytende havvindprosjekt i Europa
• Inntil 35 turbiner, opptil 560 MW
• Utformet for å kickstarte utviklingen av en verdensledende lokal leverandørkjede for flytende havvind med Nordsjøen som sentrum

• Født i 1988 på Akershus universitetssykehus
• Oppvokst i Örebro, Sverige
• Bor nå i Stavanger
• Gift, to barn
• Sivilingeniør i elkraftteknologi, teknikk og samfunn
• Glad i trening, maling og reiser til Italia
• Bader i havet året rundt
• Mini-CV:
  • Equinor, Hammerfest LNG, modifikasjonsprosjekter, 2013-2018
  • Equinor, Stavanger, elektrifisering av Sleipner og Gina Krog, 2018-2020
  • Vårgrønn, Stavanger, prosjektleder elektro, Baltyk II&III havvindprosjekter, 2020-2023
  • Vårgrønn, Stavanger, ansvarlig for elektriske systemer siden 2023

Charlotte Elmelids personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ: