Vi ser at været forandrer seg, det virker mer ekstremt, og skadene dette været skaper mye penger og liv. Men når skal vi beskytte oss mot lynnedslag?
Det finnes i dag ingen norske krav som tilsier at man skal ha et lynvernanlegg. Det kan være at huseier ønsker å beskytte bygget mot skader som hull i taket, sprekker i mur eller verste fall brann og tap av liv. Alt dette har konsekvenser som dyre reparasjoner og lang nedetid. Man kan installere et lynvernanlegg enten man i utgangspunktet ønsker det eller ikke.

For å finne ut av om det er behov for et lynvernanlegg eller ikke, må det gjennomføres en risikoanalyse. Det er gjort mange former for vurderinger, «synsinger», meninger og antagelser. Dette er vel og bra, men gir ikke alltid et korrekt svar på det reelle behovet. Derfor er det utviklet en standard som gir føringer for hvordan man skal gjennomføre en slik analyse, samt hvilke retningslinjer man må følge for å designe både lynvernanlegget og valg av overspenningsvern. Denne standarden heter IEC EN 62305 Del 1-4.

Delene 1-4 i den internasjonale standarden som ble utgitt i 2006, la grunnlaget for beskyttelse mot lyn og overspenninger. Denne standarden ble også publisert på samme tid i Europa som EN 62305 Del 1-4. I senere tid er denne standarden også publisert som normsamling under NEK320-serien.

Denne delen inneholder informasjon om risikoen for lynnedslag, lyn-karakteristikker og resulterende parameter for å simulere effekten av et lynnedslag.
Prosedyrer og beskyttelsesprinsipper inngår også i denne delen av standarden.

Risikostyring i samsvar med IEC 62305-2 (EN 62305-2) inkluderer en risikoanalyse for å avgjøre om det er behov for beskyttelse mot lyn eller ikke. Man kan godt synse, mene, tro og evaluerer om det er behov eller ikke, men den risikoanalysen som gjøres i samsvar med IEC 62305-2 vil gi det rette svaret. 
Det er utfra denne risikoanalysen man får en klasse/nivå av lynvernbeskyttelse (LPS = Lightning Protection System/LPL = Lightning Protection Level).
Man har fire forskjellige beskyttelsesklasser: LPS I, LPS II, LPS III og LPS IV hvor LPS I har den beste beskyttelsen. 
Dette beskyttelsesnivået setter føringer for hvordan beskyttelsen mot lyn og overspenninger skal gjennomføres. Dette beskrives i de to siste delene av standarden IEC 62305 3-4.

Denne delen av standarden tar for seg beskyttelse av bygninger og personer mot materielle skader og livstruende situasjoner som oppstår som følge av lynstrømmer eller farlige gnister, spesielt når det gjelder direkte treff av lyn.
Tiltakene for beskyttelse i denne delen av standarden består av både et eksternt lynvernanlegg og intern lynvernbeskyttelse som potensialutjevning og hensynet til seperasjonsavstand.
Føringer for hvordan og hvor godt denne beskyttelsen skal gjennomføres, gis ved hvilken klasse av LPS (Lightning Protection Systetem) som kommer som «output» fra risikoanalysen. 

Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 4 Elektriske- og elektroniske systemer inne i bygningen
Denne delen av standarden tar for seg beskyttelse av bygninger med elektriske og elektroniske systemer mot effekten av lynets elektromagnetiske puls.
Basert på beskyttelsestiltakene i IEC 62305-3 (EN 62305-3) tar også denne standarden hensyn til effekten av elektriske og magnetiske felt så vel som induserte overspenninger og lynstrømmer som følge av både direkte og indirekte lynnedslag.
Denne standarden er nøye utarbeidet og velprøvd gjennom mange år og gir en sikker og god beskyttelse mot lyn og overspenninger.