
Standarden for risikoanalyse
Når trenger du beskyttelse mot lynnedslag
Elteco gjennomfører risikoanalyse i henhold til NEK320-2/ NEK EN 62305-2 og gir deg svaret.
Vi ser at været forandrer seg, det virker mer ekstremt, og skadene dette været skaper mye penger og liv. Men når skal vi beskytte oss mot lynnedslag?
Det finnes i dag ingen norske krav som tilsier at man skal ha et lynvernanlegg. Det kan være at huseier ønsker å beskytte bygget mot skader som hull i taket, sprekker i mur eller verste fall brann og tap av liv. Alt dette har konsekvenser som dyre reparasjoner og lang nedetid. Man kan installere et lynvernanlegg enten man i utgangspunktet ønsker det eller ikke.
For å finne ut av om det er behov for et lynvernanlegg eller ikke, må det gjennomføres en risikoanalyse. Det er gjort mange former for vurderinger, «synsinger», meninger og antagelser. Dette er vel og bra, men gir ikke alltid et korrekt svar på det reelle behovet. Derfor er det utviklet en standard som gir føringer for hvordan man skal gjennomføre en slik analyse, samt hvilke retningslinjer man må følge for å designe både lynvernanlegget og valg av overspenningsvern. Denne standarden heter IEC EN 62305 Del 1-4.
Delene 1-4 i den internasjonale standarden som ble utgitt i 2006, la grunnlaget for beskyttelse mot lyn og overspenninger. Denne standarden ble også publisert på samme tid i Europa som EN 62305 Del 1-4. I senere tid er denne standarden også publisert som normsamling under NEK320-serien.
Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 1 Generelle Prinsipper
Denne delen inneholder informasjon om risikoen for lynnedslag, lyn-karakteristikker og resulterende parameter for å simulere effekten av et lynnedslag.
Prosedyrer og beskyttelsesprinsipper inngår også i denne delen av standarden.

Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 2 Risikostyring
Risikostyring i samsvar med IEC 62305-2 (EN 62305-2) inkluderer en risikoanalyse for å avgjøre om det er behov for beskyttelse mot lyn eller ikke. Man kan godt synse, mene, tro og evaluerer om det er behov eller ikke, men den risikoanalysen som gjøres i samsvar med IEC 62305-2 vil gi det rette svaret.
Det er utfra denne risikoanalysen man får en klasse/nivå av lynvernbeskyttelse (LPS = Lightning Protection System/LPL = Lightning Protection Level).
Man har fire forskjellige beskyttelsesklasser: LPS I, LPS II, LPS III og LPS IV hvor LPS I har den beste beskyttelsen.
Dette beskyttelsesnivået setter føringer for hvordan beskyttelsen mot lyn og overspenninger skal gjennomføres. Dette beskrives i de to siste delene av standarden IEC 62305 3-4.

Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 3 Fysisk skade på bygninger og livsfare
Denne delen av standarden tar for seg beskyttelse av bygninger og personer mot materielle skader og livstruende situasjoner som oppstår som følge av lynstrømmer eller farlige gnister, spesielt når det gjelder direkte treff av lyn.
Tiltakene for beskyttelse i denne delen av standarden består av både et eksternt lynvernanlegg og intern lynvernbeskyttelse som potensialutjevning og hensynet til seperasjonsavstand.
Føringer for hvordan og hvor godt denne beskyttelsen skal gjennomføres, gis ved hvilken klasse av LPS (Lightning Protection Systetem) som kommer som «output» fra risikoanalysen.

Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 4 Elektriske- og elektroniske systemer inne i bygningen
Beskyttelse mot lyn – IEC 62305 - Del 4 Elektriske- og elektroniske systemer inne i bygningen
Denne delen av standarden tar for seg beskyttelse av bygninger med elektriske og elektroniske systemer mot effekten av lynets elektromagnetiske puls.
Basert på beskyttelsestiltakene i IEC 62305-3 (EN 62305-3) tar også denne standarden hensyn til effekten av elektriske og magnetiske felt så vel som induserte overspenninger og lynstrømmer som følge av både direkte og indirekte lynnedslag.
Denne standarden er nøye utarbeidet og velprøvd gjennom mange år og gir en sikker og god beskyttelse mot lyn og overspenninger.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Rent mel i posen, og masse annet snadder
Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere
ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.











