Trygve Dirdal (46) er fagleder for feltinstrumentering hos Equinor. Han har jobbet med instrumentering i mer enn to tiår, og siden 2010 i nåværende selskap. AMNYTT møter en engasjert fagmann med omfattende kompetanse innen flere disipliner.

- Instrumentering er kanskje det mest multidisipline faget i Equinor. Det omfatter blant annet hydraulikk, pneumatikk, ventiler, brann- og gassdeteksjon, prosessinstrumenter og prosessanalyse, forteller Trygve.

I denne runden skal vi konsentrere oss om måleteknikk og tilhørende kommunikasjon. Og da passer det å introdusere ham i nok en rolle: Leder for Norsok I-001, en standard for feltinstrumentering på norsk sokkel. 

- Jeg har jobbet for å forenkle og redusere Equinors unike krav til feltinstrumenter og samtidig få flere av kravene innlemmet i Norsok I-001. Det kan gagne alle aktører på sokkelen og vi i Equinor får færre særkrav, sier han.

Og Trygve og teamet i Equinor har tatt i så det monner.

- Vi har kuttet våre særkrav dramatisk. Tidligere har vi hatt over 130 av disse. Ny TR3032 (Technical Requirement, journalistens anmerking) ble utgitt 30. mai. Nå vi står igjen med mindre enn én fjerdedel, det vil si rundt 30 slike krav.

Ifølge faglederen er flere av de frafalte kravene rene opplagtheter, som ikke trenger å være der i det hele tatt. Forenkling fryder.

Trygve jakter kontinuerlig på innovasjoner som forenkler og forbedrer. Men er veldig tydelig på at det må være et såkalt «business case», det vil si at det skal være lønnsomt. Det betyr enten bedre sikkerhet, økt produksjon eller reduserte vedlikeholdskostnader.

Når AMNYTT utfordrer ham på spennende teknologier han har på radaren, deler han gladelig tanker om både måleteknikk og kommunikasjon til modersystemet, enten det er styring, overvåking eller en skytjeneste. Vi starter med måleteknologien.

- Vi tror såkalte clamp-on-målinger kan få større utbredelse fremover. Det gjelder blant annet temperaturmålinger, hvor flere leverandører nylig har lansert produkter som gjør en bedre jobb enn konvensjonelle løsninger, forteller han. - Om vi kan få gode nok målinger med clamp-on reduserer vi kostnader og kan samtidig øke integriteten til utstyret. 

Han er ikke like åpen når det gjelder clamp-on nivåmålinger for separatorer for håndtering av råolje.

- Vi følger med på utvikling av slik teknologi, men kan ikke gå ut med mer info.

Ellers er offshorebransjen berømt, eller kanskje beryktet, for ekstreme krav til materialer i instrumentering, særlig offshore. Edle metaller som tåler erosjon og korrosjon står høyt i kurs, og pris. Trygve vil gjerne utfordre etablerte sannheter.

- Vi ser på instrumenthus i komposittmaterialer. Enkelte leverandører tilbyr dette, men utviklingen går tregt. Og flere er skeptiske til å gå bort fra kjente materialer. Men slike komposittmaterialer kan også står i eksplosjonsfarlige områder, og veier langt mindre enn metallvariantene. Og å kutte vekt er nyttig for kostnader offshore.

Det ville nesten vært en form for tjenestesvikt fra denne skribenten om vi ikke kom inn på formidling av målinger til systemer for styring, sikkerhet og overvåking. Hva skjedde med digitale feltbusser i selskapet? Hvor står klassikeren 4..20 mA? Og hvordan ser veien ut videre for innsamling av prosessdata?

- Jeg er usikker på hvor lenge 4..20 mA holder stand. Mange trodde teknologien skulle fases ut med digitale feltbusser som Foundation Fieldbus og Profibus PA og trådløst som WirelessHART, forteller Trygve. – Vi har begrenset med feltbuss og trådløst i Equinor. Men diskuterer mye hvordan vi skal komme videre fra 4..20 mA.

Det er særlig én teknologi som har seilt opp som en het kandidat, nemlig Ethernet-APL (Advanced Physical Layer). 

- Vi følger med på erfaringene hos store industriaktører som BASF og tester også selv. Fra kompleksiteten i feltbusser, går Ethernet-APL andre veien. Signalene i måleutstyret er allerede digitale. Hvorfor ikke sende det i opprinnelige format istedenfor å konvertere til et analogt signal som mottagersystemet igjen må konvertere til digitalt, undrer han.

Faglederen mener teknologien kan gi en stor forbedring i energiindustrien.

- Den kan spare oss for penger i alle ledd, fra installasjon, igangkjøring og drift.

Vi tar kortversjonen for APL: Ethernet-basert tolederteknologi med lengde på opptil 200 meter med lokale switcher (inntil 1000 m med «powered trunk»), kapasitet på 10 Mbit/sekund og inntil 50 enheter på et segment, med begrensning på energiforbruk.

Så fremtiden kan bli trådbundet Ethernet. Samtidig vokser det frem nye overvåkingsbehov i prosessanlegg som ikke nødvendigvis skal være en del av styring- og sikkerhetssystemene.

- Vi er åpne for trådløs monitorering av sensorer som ikke er kritiske for selve prosesstyringen. Det betyr at vi beveger oss mot tingens internett, IoT, eller kanskje riktigere, industrivarianten, IIoT. 

Faglederen trekker fram at skyløsninger for dette enkelt kan skaleres opp og er tilgjengelig fra land, for offshoreinstallasjoner. Han gir oss et par aktuelle eksempler:

- Ettermonterte posisjonssensorer for ventiler og måling av fuktighet under isolasjon på prosessrør, for å avdekke korrosjon, er områder vi ser på og har pilotprosjekter for.

Han peker på kommunikasjonsstandarden LoRaWAN (Long Range Wireless Area Network) som en av de mer interessante.

- Den har lang rekkevidde, enkel installasjon og bruker lite strøm. Batterilevetiden kan være rundt ti år med en grei oppdateringsfrekvens, avslutter Trygve Dirdal, fagleder feltinstrumentering i Equinor.

Trygve Dirdals personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ: