De to renseanleggene behandler store mengder kloakk som går gjennom avanserte prosesser for å fjerne miljøfiendtlige stoffer, før vannet trygt kan slippes ut i naturen.

Nå tester kommunen med 9400 innbyggere et nytt skybasert system som bruker kunstig intelligens for å optimalisere renseprosessen. 

– Å sikre rent vann til folk og natur er en kjerneoppgave vi tar på største alvor. Derfor deltar vi i innovasjonsprosjekter, allokerer millioner til å forbedre ledningsnettet og investerer i løsninger som gjør driften smartere og mer kostnadseffektiv, sier kommunalsjef for areal og samfunn i Lunner kommune, Eivinn Arnold Fjellhammer.

Løsningen er utviklet av Sandefjordbaserte Guard Automation. Selskapet bistår om lag 40 prosent av norske kommuner med systemer for kritisk infrastruktur.

– Guard Treat Smart er en skybasert løsning som bruker kunstig intelligens for å optimalisere doseringen av fellingskjemikalier i renseanlegg. Ved å analysere sanntidsdata og historiske trender, justerer systemet automatisk kjemikaliebruken basert på variasjoner i avløpsvannet. Dette gir en mer presis dosering, reduserer kjemikalieforbruket og frigir verdifull tid for operatørene, som kan fokusere på andre viktige driftsoppgaver, sier forretningsutvikler innen kunstig intelligens i Guard Automation, Caroline Haglund.

Hun forklarer at mengden fellingskjemikalier som trengs for å rense avløpsvann avhenger av vannets sammensetning. Når store mengder regn eller smeltevann kommer inn i avløpsnettet, fortynnes avløpsvannet, og behovet for kjemikalier endres.

– På fagspråket kalles dette fremmedvann – altså vann som ikke hører hjemme i avløpssystemet. I utgangspunktet er dette rent vann som kunne gått rett ut i naturen, men når det finner veien inn i avløpsnettet, øker mengden som må håndteres i renseanlegget. Mange anlegg doserer kjemikalier basert på total vannmengde i stedet for det som faktisk må renses – rett og slett fordi de mangler innsikt i vannets sammensetning. Men denne innsikten finnes allerede i de aller fleste renseanlegg – hvis man bare bruker dataene riktig.

Fjellhammer forklarer at det intelligente styringssystemet vil gi viktig innsikt for å ta velinformerte beslutninger om kommunens vann- og avløpsnett.

– Det kan for eksempel handle om vi burde prioritere mer rensekapasitet eller forbedre ledningsnettet. Vi håper også dataen kan bidra til å dokumentere effekten av de mange ulike tiltakene vi gjør for å trygge rent vann til folk og natur, sier han.

Kommunalsjefen mener det er viktig å teste nye løsninger i en tid der det stilles stadig strengere krav til kommunene om forvaltning av vann- og avløpsnettet.

Han peker også på viktigheten av å se helhetlig på vann- og avløpsutfordringene.

– Vannet forholder seg ikke til kommunegrenser. Kloakken som renses og slippes ut i våre lokale elver og vann, ender til syvende og sist opp i Oslofjorden som opplever store utfordringer. Derfor er det enormt viktig at man løfter blikket, og ikke blir navlebeskuende på kommunens egne tall om renselsesgrad, sier Fjellhammer.

Det støtter Haglund:

– For å lykkes med å bekjempe miljøforurensning er det viktig å tenke helhetlig og få med så mange som mulig. Gjennom å utvikle skalerbare løsninger som utnytter data som allerede finnes, senker vi terskelen for innovasjon og gjør det lettere for flere å bidra til renere vann og mer effektiv avløpshåndtering, sier hun.

Så langt har syv norske kommuner tatt i bruk den innovative teknologien. Ifølge Haglund har erfaringene vist betydelig redusert kjemikalieforbruk, mer stabil drift, redusert nedetid og færre manuelle justeringer for operatørene. I flere anlegg er kjemikalieforbruket redusert med 20–30 prosent.

Hun mener potensialet for løsningen er stort, også utenfor Norge.

– Vi har høye ambisjoner for Treat Smart og ser et stort internasjonalt behov for smartere og mer bærekraftig avløpsrensing. Teknologien er allerede i bruk i Sverige, noe som har gitt oss viktige erfaringer om hvordan løsningen kan skaleres til ulike markeder med forskjellig regelverk og tilgang på data. En av de viktigste faktorene, er at det er enkelt å ta i bruk – alt som kreves er et teknisk skap i renseanleggene, mens modellen analyserer data, lærer og optimaliserer kjemikaliebruken i sanntid.

Hun legger til at løsningen stadig videreutvikles for å gi et enda mer helhetlig bilde av avløpshåndtering:

– Vi jobber nå med å utvide Treat Smart til å dekke hele vannets reise gjennom avløpssystemet – fra innlekksdeteksjon til renere utslipp. Å kombinere innsikt om fremmedvann med prediktiv analyse, gjør at vi kan gå fra reaktiv til proaktiv drift. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag for kommunene og gjør det mulig å forutse og håndtere belastninger før de oppstår.

Hun roser Lunner kommune for å være tidlig ute med innovativ teknologi:

– At vi har fremoverlente kommuner som Lunner, som aktivt tester og videreutvikler løsningen, er helt avgjørende. Det gir oss verdifull innsikt i reelle driftsmiljøer, sikrer at teknologien fungerer i praksis, og gjør at vi kan utvikle løsninger som faktisk svarer på markedets behov, avslutter hun.