Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google. Foto: Fredrik Myhre

Kunstig intelligens byr på store gevinster for Norge – men vi kan tape 280 milliarder årlig

Kunstig intelligens byr på store muligheter for Norge dersom teknologien implementeres effektivt. Generativ AI alene har potensial til å øke Fastlands-Norges BNP med 320-350 milliarder kroner innen ti år. Venter vi for lenge, kan de største verdiene gå tapt, viser en ny rapport fra Google.

Generativ AI har potensial til å øke Fastlands-Norges BNP med 9% innen ti år, noe som tilsvarer 320-350 milliarder kroner.

En forsinkelse på fem år i å ta i bruk generativ AI kan redusere den årlige potensielle BNP-veksten fra 9% til 2%.

Omtrent 68% av norske arbeidsplasser vil i fremtiden bruke generativ AI på jobb.

Generativ kunstig intelligens kan øke Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) med 9 prosent innen ti år, noe som tilsvarer 320-350 milliarder kroner, ifølge en ny studie utført av Implement Consulting Group på oppdrag fra Google. En forutsetning for å realisere dette potensialet er at Norge handler i tide. En forsinkelse på bare fem år i å implementere AI i det norske samfunnet kan redusere den potensielle BNP-veksten fra 9 prosent til 2 prosent. Dette tilsvarer et tap på 250-280 milliarder kroner i året. 

– AI representerer en betydelig mulighet for Norge, men å realisere dette potensialet kommer ikke av seg selv. Vi må handle nå for at Norge skal styrke sin økonomiske vekst, forbedre arbeidstakernes ferdigheter og sikre sin posisjon som en digitalt ledende nasjon. Å ignorere dette plattformskiftet er ikke et alternativ - det vil føre til tapte muligheter og en svekket konkurranseevne, sier Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google. 

Øker produktiviteten i alle sektorer

Den økonomiske veksten vil hovedsakelig komme fra økt produktivitet når arbeidstakere tar i bruk AI som et verktøy for å forbedre sine ferdigheter og effektivitet. Generativ AI forventes å spille en støttende rolle i nærmere 2 millioner jobber her til lands, og hele 84 prosent av norske arbeidstakere mener at teknologien vil hjelpe dem å bli mer produktive. 

Selv om AI kan øke produktiviteten i alle sektorer, ligger det største økonomiske potensialet i tjenestesektoren, som anslås å stå for 80 prosent av veksten. Ifølge rapporten er det en svært liten prosentandel av norske arbeidstakere – kun fem prosent – som risikerer å bli helt eller delvis erstattet. Samtidig forventes det at det oppstår nye jobber i den AI-drevne økonomien som vil erstatte jobbene som går tapt på grunn av automatisering.

Norge ligger bak andre land tross godt utgangspunkt

Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med AI, slår rapporten fast. Norge presterer bra på grunnleggende drivere for AI-adopsjon, som infrastruktur og digital sikkerhet. Samtidig ligger Norge bak andre sammenlignbare land i Europa når det gjelder regulatorisk tilrettelegging og en tydelig, retningsgivende offentlig AI-strategi. 

Rapporten viser også at små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i Norge henger etter større bedrifter når det gjelder å ta i bruk AI.  Selv om generative AI-modeller har potensial til å øke bruken av kunstig intelligens i SMB-ene, kan regulatorisk usikkerhet og mangel på ferdigheter være til hinder.

For å maksimere gevinstene fra AI, peker rapporten på flere nødvendige tiltak:

  • Fremme utbredt adopsjon og universell tilgjengelighet av AI-verktøy.
  • Bygge en AI-drevet arbeidsstyrke ved å investere i menneskelig kapital, utdanning og opplæringssystemer.
  • Skape et gunstig og tilpasset AI-regelverk.
  • Muliggjøre innovasjon og investere i AI-forskning og -utvikling.
  • Investere i AI-infrastruktur og datakraft.

– For å sikre at Norge ikke faller bak andre ledende land innen AI, må vi være bevisst på hvilke utfordringer vi står overfor og korrigere retning. Dette er avgjørende skritt for å maksimere gevinstene fra kunstig intelligens og sikre at Norge holder seg i fronten av den teknologiske utviklingen, avslutter Jensen.

 

 

 

 

Masse avansert teknisk utstyr i prosessanleggene hos Borregaard (Bilde: Borregaard).

4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe

Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.

Nye Urkraft-produkter, her seks müsli-varianter, presentert av IT/Prosessansvarlig Dag Petter Berg (t.v.) og Produksjonsleder Øyvind Tempelen.

Rent mel i posen, og masse annet snadder

Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.

Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

At distrusjon av likestrøm kan redusere energiforbruket med inntil 20 prosent sammenlignet med vekselstrøm i maritime applikasjoner lar seg høre (Foto: ABB/Adobe).

Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere

ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.