Prisen på fornybarteknologi går ned raskere enn de aller fleste hadde forventet
Klimaendringer dyrere enn å omstille til lavutslipp
Det blir billigere å bygge fornybar kraft, som sol- og vindkraft. I Statkrafts nye Lavutslippsscenario går prisen på fornybarteknologiene kraftig ned de neste ti-årene. Kostnaden for å omstille til en lavutslippsverden er dermed langt lavere enn kostnadene verden må bære dersom den globale oppvarmingen ikke bremses.
- Vi ser at prisen på fornybarteknologi går ned raskere enn de aller fleste hadde forventet. For de fleste land lønner det seg nå å bygge fornybar energi der det er behov for ny kraftproduksjon. Snart vil det på steder med gode sol- eller vindressurser være billigere å bygge ny fornybar enn å ha kull- eller gasskraftverkene i drift, sier analyse- og strategidirektør Henrik Sætness i Statkraft.
Statkrafts analyseavdeling utvikler hvert år et eget Lavutslippsscenario, for å analysere utviklingen i energimarkedene. Analysene brukes som bakgrunn når Statkraft vurderer nye investeringer. For fjerde år på rad deler nå Statkraft disse fremtidsanalysene.
Mens energibransjen globalt vil kunne redusere egne utslipp i tråd med 2-gradersmålet, tar årets rapport også for seg hvilke tiltak som kreves for å nå 1,5-gradersmålet, som er et mye mer offensivt klimamål.
Et overraskende funn i rapporten er hvor liten prisforskjell det er i å styre mot 1,5 graders oppvarming i stedet for 2 graders oppvarming. Dersom vi sikter mot 1,5 graders oppvarming, vil kostnaden bli godt under 1 prosent av global BNP. Det er en stor sum, men lav sammenlignet med 2 til 3 graders oppvarming ved århundreskiftet, som flere eksperter anslår vil koste 5 til 10 prosent av global BNP.
Den største endringen i årets rapport er at kostnadsestimatene for solenergi på nytt blir justert ned. I Lavutslippsscenariet øker solkraft i verden med 30-gangeren frem mot 2050, og hele kraftsektoren blir 80 prosent fornybar i samme periode. Det betyr samtidig at det er gass som blir største utslippskilde av klimagasser.
En fornybar kraftsektor gjør elektrisitet stadig mer attraktivt som energikilde i transport, bygg og industri. Det nesten halverer klimagassutslipp fra energisektoren i 2050, noe som er i tråd med en
2-gradersbane. Rapporten slår fast at lastebiler som går på strøm og hydrogen blir konkurransedyktige med diesel allerede i 2025, og nesten alle nye personbiler og godt over halvparten av nye tyngre kjøretøy går på strøm eller hydrogen i 2050.
- Skal energimarkedene lykkes med å holde seg innenfor 1,5 grader, må alle tiltak økes i omfang, og de må iverksettes enda tidligere enn det som er planlagt. Våre analyser viser at 1,5-gradersmålet er oppnåelig, men det haster, og det vil kreve betydelig innsats fra politikere og næringsliv, sier Henrik Sætness.
Statkrafts Lavutslippsscenario 2019 er tilgjengelig her:
https://www.statkraft.no/globalassets/1-statkraft-public/lavutslipsscenario/2019.pdf
EtherCAT oppfyller CRA-kravene
EtherCAT oppfyller kravene i Cyber Resilience Act (CRA) for Security Level 2 uten behov for endringer. Utvidelser er samtidig under utvikling for spesielt krevende applikasjoner. TÜV SÜD samarbeider med EtherCAT Technology Group (ETG) om en tilhørende vurderingsrapport.
Brevik CCS: Verdens første sementfabrikk med karbonfangst kjører velkjent automatisering
Karbonfangstanlegget kalles en teknisk revolusjon med nyvinninger på mange plan som skal fange mer CO2 enn utslippene fra fossilbilparken i hovedstaden. Men, når det kommer til automatiseringsteknologi, kjører Heidelberg Materials knallhardt på velprøvde løsninger som matcher sementfabrikkens.
Nye sensorteknologier redder rørene
Trådløse fuktighetssensorer øker muligheten for avdekking av korrosjon i rør under isolasjon.
Hybridsensor med mikrofoner og kamera oppdager gasslekkasjer fra rør med stor nøyaktighet.
Og ny temperaturmåleteknologi leverer varene uten fysiske inngrep i rør.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
