
KI-tjenester sluker energi – slik kan bransjen øke holdbarheten
Er KI og andre avanserte digitale tjenester miljøskurker eller klimahelter? På den ene siden kan de bidra til økt bærekraft, samtidig som datasentrene som driver tjenestene krever store mengder energi og vann.
– Det skjer mye i bransjen nå, med investeringer i alt fra energieffektivisering til varmegjenvinning, sier Tor Björn Minde, enhetsleder ved ICE Datacenter ved RISE.
ICE Datacenter er et test- og demonstrasjonsanlegg for digitalisering og IT-infrastruktur ved Sveriges forskningsinstitutt RISE.
Siden slutten av 2022, da ChatGPT ble lansert på bred front, har utvalget av KI-applikasjoner økt eksplosivt. Tjenestene er ikke bare blitt flere, men de er også blitt bedre og kan brukes til stadig mer komplekse utfordringer. Samtidig er det økende press på tilgang til datakraft i datasentre, som krever store mengder energi og vann til drift og kjøling. I EU står datasentre for omtrent 3 prosent av den totale strømbruken. Den mengden strøm kan dekke strømbehovet til omtrent 4 millioner husstander – og datasenterbruken forventes å øke.
Kontakt med 20 datasentre hver dag
I dagens situasjon er vi totalt avhengige av velfungerende digitale infrastrukturer i hverdagen, fastslår Minde.
– En gjennomsnittlig bruker har sannsynligvis kontakt med minst 20 datasentre i løpet av en dag, uten å tenke over det. Hele samfunnet er bygget på dette, sier han.
Men det er satt i gang storstilte tiltak for å ta tak i ressursbruken.
– Datasenterbransjen har stort fokus på energieffektivitet, sier Minde. – Elektrisitetsforbruk er en betydelig del av bedriftenes miljøpåvirkning, og arbeidet med effektivisering inngår derfor i mange bedrifters bærekraftsplaner – rett og slett fordi det er en av de beste måtene de kan bidra til et bedre miljø, klima og samfunnet for øvrig. Men også fordi energikostnadene utgjør en stor andel av utgiftene deres, sier Minde.
En annen drivkraft for å redusere ressursbruken er å styrke merkevaren, da en sterk bærekraftsprofil er blitt noe som kan tiltrekke seg både ny kompetanse og investorer.
Mer effektiv KI-trening
Bruken av KI-tjenester er en av grunnene til at etterspørselen etter kraftige datasentre har økt så raskt. Men KI-industrien vil optimalisere sine løsninger på ulike måter for å redusere energiforbruket. – For eksempel er de i gang med å forbedre og effektivisere metodene for å trene KI-modellene, sier Minde.
Han forklarer også at selve bruken, som i datatermer kalles inferens, vil bli mer ressurseffektiv ettersom algoritmer og underliggende programvare utvikles.
– Når det gjelder maskinvare i datasentre, ser vi tilsvarende arbeid, blant annet gjennom å effektivisere energikrevende grafikkprosessorer og andre komponenter.
Varme går til spille
Et viktig aspekt i denne sammenhengen er all varmen som går til spille. I dag blir så mye som 99,97 prosent av energien som går inn i et datasenter til varme.
– Dette minner om gamle lyspærer, som du skrudde på for å lyse opp rommet. De ga samtidig fra seg mye varme, men nå er de ikke lenger tillatt, sier Minde.
Utviklingen av datakomponenter vil sannsynligvis forbedre forholdet mellom datakraft og varme, men i mellomtiden er det viktig å håndtere dagens forhold.
– Her i Norden bruker vi mye fjernvarme, og da kan vi oppnå resirkulering ved å installere varmepumper. Men dette er ikke en løsning som har global interesse, da mange steder ikke har behov for oppvarming.
![]() |
| Varme fra datasentre kan utnyttes til å dyrke avlinger i drivhus. (Foto: Rittal) |
Kan være bra for avlinger – og melorm
Det forskes derfor mye på varmegjenvinning ulike steder rundt om i verden. Et eksempel på nye løsninger som testes ut blant annet i Sverige, er å utnytte varmen til matproduksjon. Det kan dreie seg om dyrking av avlinger i drivhus eller oppdrett av melorm.
– Melormene kan brukes som kyllingfôr og erstatte noen av soyaproduktene som enkelte steder gir negative miljøpåvirkninger. Det har vist seg at det er mulig å doble avlshastigheten til melorm ved å tilføre varme – for eksempel fra datasentre, sier Minde.
RISE samarbeider med bedrifter og offentlige aktører for å finne ytterligere løsninger. På ICE Datacenters test- og demonstrasjonsanlegg kan bedrifter og organisasjoner optimalisere sin tekniske infrastruktur for å maksimere effektivitet og lønnsomhet.
RISE har blant annet gjennomført et prosjekt for å installere brenselceller i datasentre.
– Med varme fra datasenteret produserer vi strøm og høytemperaturvarme, som så kan brukes i blant annet industrielle prosesser. Det som skal tilføres er gass, og i vårt prosjekt hadde vi kun tilgang på biogass. Neste steg kan være å bruke grønt hydrogen, det vil si gass som produseres med strøm fra fornybare kilder som sol og vind, sier Minde.
Tungt år, men stabil aktivitet for NFEA
2025 ble et krevende år økonomisk for Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA), men aktivitetsnivået holdt seg høyt og medlemsmassen er i stor grad stabil. Det kom frem da foreningen avholdt sitt årsmøte på Thon Conference i Oslo 18. februar.
Terje Gjengedal æresmedlem i NFEA
På NFEA sitt årsmøte i Oslo 18. februar 2026 ble Terje Gjengedal utnevnt til æresmedlem i post-mortem.
NFEA Prisen 2025 til Ringsaker videregående skole
Under NFEA sitt årsmøte i Oslo 18. februar 2026 ble Ringsaker videregående skole tildelt NFEA Prisen 2025.
KI-tjenester sluker energi – slik kan bransjen øke holdbarheten
Er KI og andre avanserte digitale tjenester miljøskurker eller klimahelter? På den ene siden kan de bidra til økt bærekraft, samtidig som datasentrene som driver tjenestene krever store mengder energi og vann.
– Det skjer mye i bransjen nå, med investeringer i alt fra energieffektivisering til varmegjenvinning, sier Tor Björn Minde, enhetsleder ved ICE Datacenter ved RISE.












