
Effektivisering alene er ikke nok
Jakter på Norges smarteste industribedrift
Digitalisering av norsk industri er avgjørende i kappløpet mot internasjonale konkurrenter. Derfor jakter Norsk Industri og Siemens på Norges smarteste industribedrift for femte året på rad. Målet er å løfte frem de gode eksemplene og inspirere til økt konkurransekraft for norsk industri.
Påmeldingen er åpen og vinneren kåres på Industrikonferansen 15. mai.
– Vi vil løfte frem de beste slik at andre kan lære og bli inspirert, sier jurymedlem og administrerende direktør i Siemens AS, Anne Marit Panengstuen.
Tydeliggjør digitalisering
Mediene er fulle av saker om digitalisering, kunstig intelligens og robotisering. For å tydeliggjøre hva dette betyr og hvordan norske bedrifter kan utnytte mulighetene, blir kandidatene i kåringen grundig presentert på en egen nettside gjennom konkurranseperioden.
– Mange vet ikke hvor de skal starte og da er det smart å lære av de beste. De har gjort seg nyttige erfaringer som kan være nyttige for andre, forklarer Panengstuen.
Samtlige deltagere blir invitert til å delta på et lukket industriseminar der bedriftene får et bedre innblikk i hva som skal til for å lykkes med digitalisering.
Bygger på tradisjoner
Selv om digitaliseringen for alvor tar fart, er Norsk Industri opptatt av at ikke digitalisering skal bli noe fremmed og noe annet enn det bedriftene allerede jobber med.
– Norsk industri har sterke innovative tradisjoner så vi ønsker å bidra til å skape en bro mellom det de allerede er gode på, og ny teknologi som kan brukes til å ta neste steg, poengterer administrerende direktør i Norsk Industri, Stein-Lier Hansen.
Bruker ikke digitalisering optimalt
Høsten 2017 lanserte Siemens en digital temperaturmåler som viste at bedrifter i Norge bruker digitalisering først og fremst til effektiviseringstiltak og i mindre grad til å utvikle nye forretningsmuligheter.
– Effektivisering alene er ikke nok. Skal Norge opprettholde konkurransekraften må bedriftene i større grad bruke digitalisering til å utvikle nye produkter og forretningsmodeller. Man kan ikke kutte seg til suksess, sier Panengstuen.
Vinneren må tjene penger
Det er en del kriterier som skal være på plass før en bedrift kan vurderes. I kåringen av Norges Smarteste Industribedrift fokuseres det på selskaper som produserer en reell vare. Rene tjenesteleverandører vil altså ikke vurderes i denne konkurransen. Et annet viktig kriterium, er at bedriften kan vise til et regnskap som går i pluss. På den måten er det de som lykkes som blir løftet frem.
- Det holder ikke å bare være lovende. I denne konkurransen skal du kunne vise til overskudd, forklarer jurymedlem Torger Reve. Reve er professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI og vært med i juryen helt fra starten
Påmeldingsfrist er 10. april.
Roger Næss, vedlikeholdssjef Yara Porsgrunn
Innfører nye strategier som bidrar til solid produksjonsløft
Roger Næss (57) tok med seg 32 års erfaring innen automatisering, elektro og vedlikehold fra legemiddelbransjen til Yara i Porsgrunn. De siste årene har han vært sentral i en transformasjon som har bidratt til å øke produksjonen av gjødsel på Herøya med ti prosent. Ny metodikk har gjort utstyr mer fintrimmet og fått økt oppetid.
Gir gass på lokalproduserte oksygengeneratorer for bedre fiskevelferd og økt bærekraft
Et sprekt samarbeid mellom norske bedrifter starter serieproduksjon av mobile, helautomatiserte oksygengeneratorer for oppdrettsnæringen. Anleggene skal være enkle å bruke for oppdretter, og leveres med avansert styring og fjernovervåkning – tilkoblet OXZOs bemannede kontrollsenter.
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.











