Bjørkelangen: Vi glemmer stort sett hva som skjer med «varene» etter toalettbesøk. Samtidig tar vi trygt og godt vann i springen for gitt. Men, pålitelig innsamling, transport, behandling og til sist utslipp av renset avløpsvann foregår kontinuerlig med avansert teknologi. Noe av det samme kan sies om vannforsyningen. 

For i likhet med produksjon og distribusjon av andre næringsmidler, ligger det omfattende produksjonsprosesser og distribusjon bak forsyning av vann, ikke minst med et minimum av lekkasjer.

Selv om Aurskog-Høland er en kommune med om lag 18 000 innbyggere og lav befolkningstetthet, er de i Norgestoppen på bærekraftig vannforsyning. Det viser Norsk Vanns årlige kåring, BedreVann. Det er et verktøy for å formidle sammenhengen mellom standarden på tjenestene, investeringsbehov og utvikling av kostnadene til politikerne. Helt siden starten av kåringen har kommunen vært i toppsjiktet, og i 2019 ble de hedret med topplasseringen.

La oss ta en kikk på hvordan god automatiseringsteknologi kan utgjøre en forskjell. Vi starter med vannforsyningen. Norsk Vann forteller at Norge har ett av Europas høyeste lekkasjetap. Det ligger på 30 prosent i gjennomsnitt (2021). Flere steder går over 40 prosent av renset drikkevann til spille.

Ifølge Tom Lundberg, fagleder automasjon i kommunen, tar de kontinuerlige grep med teknologiske nyvinninger for å holde lekkasjer på et minimum.

- Vi har detaljerte sonevannmålinger og et dedikert lekkasjeteam som jakter kontinuerlig på tap av vann og tetter lekkasjer, sier han og viser frem dynamiske kart over lekkasjesituasjonen på skjermene i driftskontrollsystemet. – Vi skal utvide sonevannmålingen slik at vi får enda bedre kontroll på lekkasjer.

Han forteller at de fortrinnsvis kopler seg opp på steder med strøm og etablerte kommunikasjonsløsninger via fiber eller radio mot driftskontrollsystemet.

- Vi bruker hovedsakelig elektromagnetiske mengdemålere fra Krohne til sonevannsmålinger. Deres Waterflux har et spesielt målerør som gjør den ekstra nøyaktig ved lave strømningsrater, forklarer Lundberg. - Hver måler er koblet til en PLS fra Schneider Electric. PLS-ene oppdaterer driftskontrollsystemet kontinuerlig. Og det er særlig målinger på natten, med lavt vannforbruk, som er viktigst i kampen for å avsløre lekkasjer.

Som seg hør og bør står kunstig intelligens (KI) på agendaen hos kommunen. Nå er de i gang med et prosjekt for å analysere gamle driftsdata. Ja, du leste riktig. Gamle driftsdata kan nemlig brukes til å fortelle mye om fremtiden.

- Vi har en database med minuttoppløsning for 8000 målepunkter fra driftskontrollsystemet. Det enorme datahavet strekker seg 13 år tilbake i tid. For å analysere sammenhenger, og å utvikle en digital tvilling av vannverket, planlegger vi å ta i bruk kunstig intelligens, forklarer han. – Da kan vi teste ut fremtidige driftsscenarier, noe vi har store forhåpninger til for bedre drift av hele vannforsyningen.

Vi forflytter oss til avløpssiden. Kommunenes avløpssystem består av om lag 344 km ledninger, 86 pumpestasjoner og fem renseanlegg. 

En av de største kostnadene til drift av avløpssystemet, er utrykning, ofte utenom normal arbeidstid, for rengjøring av nedsenkbare nivåsensorer i pumpestasjoner. 

- Sensorene styrer pumpene via en PLS slik at nivået holder seg innenfor et minimums- og maksimumsnivå. Ved feil på målingene går alarmen og kommunens driftspersonale må rykke ut for å rengjøre dem, forteller Lundberg. – Vi finner alt fra gensere til hauger av våtservietter som fester seg til de nedsenkbare sensorene. Det skaper problemer for nivåmålingene og dermed styring av pumpene. 

Slike hendelser forstyrer driften av avløpssystemet, gir kostbare uttrykninger og er også uønsket ut fra et helse- og miljøperspektiv. 

Derfor har kommunen startet oppgradering av de nedsenkbare nivåsensorene til en kontaktløs variant.

- Etter uttesting tar vi i bruk en type radar nivåmåler fra Krohne, Optiwave 1520. Det er en to-tråds, 80 GHz måler. 

Kommunen startet testing av måleren på én pumpestasjon i fjor høst. Med provisorisk installasjon og rask konfigurasjon ved hjelp av en app for mobiltelefon ble måleren satt i drift på under en halv time.

- Vi verifiserte funksjonaliteten for start og stopp av pumpen. Siden har den utført jobben uten utrykning eller vedlikehold, men har fått en permanent installasjon, sier Lundberg.

Aurskog-Høland har i ettertid anskaffet flere slike nivåmålere. 

- Et antall av dem er allerede i drift uten behov for vedlikehold, renhold eller kalibrering. Samtidig har kommunen et lite lager av de nye radarmålerne for å erstatte de nedsenkbare nivåsensorene over tid.

Lundberg forteller at antall utrykninger har gått ned fra typisk én per uke for pumpestasjoner med nedsenkbare nivåsensorer til foreløpig null der kontaktløs nivåmåling er installert.

- Vi sparer mye penger og bruk av ressurser på dette. Samtidig er faktisk kostnaden for radarmålerne på samme nivå som de nedsenkbare nivåsensorene, avslutter han.

• Vann og avløp til 18 000+ innbyggere
• Blant landets beste på bærekraftige VA-tjenester 
• Tar i bruk kunstig intelligens for analyse av stordata fra driftskontrollsystemet
• Eget lekkasjeteam, sonevannmåling høyt på agendaen
• Er på gang med superavansert droneovervåking av ledningsnettet
• Fire vannrenseanlegg, Store Langsjø er størst
• Kapasitet, Store Langsjø vannverk, 800 m3/time
• Vannverksnett, 400 km, ca. 50 pumpestasjoner, 14 trykkøkningsstasjoner og 8 høydebasseng
• Fem renseanlegg, 86 pumpestasjoner, 344 km avløpsnett