Passivhus og lavenergibygg svarer godt til forventningene
Hvilke bygg bruker mest energi
Hvilken type bygg bruker mest energi? Hvor mye mindre energi enn et vanlig bygg bruker egentlig et passivhus? Og bruker din bolig mer eller mindre energi enn gjennomsnittsboligen?
Med bakgrunn i rapportert energibruk levert av byggeiere fra hele Norge utarbeider Enova årlig Enovas Byggstatistikk. Byggstatistikken for 2014, som er den 18. utgaven, er nå ute.
Praktisk verktøy
Byggstatistikken er et praktisk verktøy til bruk i arbeidet med planlegging av drift og utvikling avbygninger. Rapporten presenterer analyser og statistikk om energibruk fordelt etter bygningstyper, samt variasjoner avhengig av alder, størrelse og oppvarmingssystem.
– Gjennom Byggstatistikken legger vi til rette for at byggeiere kan sammenlikne energibruk i egne bygninger med tilsvarende bygninger eid av andre, sier fungerende programsjef for bygg og varme i Enova, Tor Brekke.
Den nye byggstatistikken viser at dagligvarebutikkene, til tross for en rekke gode energieffektiviseringsprosjekter i bransjen, fremdeles er den typen bygg som bruker desidert mest energi med hele 559 kWh per kvadratmeter årlig. Mye av forklaringen ligger i et stort kjølebehov. På andre- og tredjeplass kommer sykehus og idrettsbygg. Den gjennomsnittlige energibruken i en bolig er på 115 kWh per kvadratmeter.
Svarer til forventningene
For første gang er utvalget av passivhus og lavenergibygg så stort at de kan skilles ut i statistikken.
Tallene viser at den faktiske energibruken i slike bygg svarer godt til forventningene. Mens den gjennomsnittlige energibruken til de knappe 200 forretningsbyggene (ekskl. dagligvareforretninger) er på 236 kWh per kvadratmeter, er snittet for de 10 lavenergi- og passivbyggene i samme kategori på 155 kWh.
Roger Næss, vedlikeholdssjef Yara Porsgrunn
Innfører nye strategier som bidrar til solid produksjonsløft
Roger Næss (57) tok med seg 32 års erfaring innen automatisering, elektro og vedlikehold fra legemiddelbransjen til Yara i Porsgrunn. De siste årene har han vært sentral i en transformasjon som har bidratt til å øke produksjonen av gjødsel på Herøya med ti prosent. Ny metodikk har gjort utstyr mer fintrimmet og fått økt oppetid.
Gir gass på lokalproduserte oksygengeneratorer for bedre fiskevelferd og økt bærekraft
Et sprekt samarbeid mellom norske bedrifter starter serieproduksjon av mobile, helautomatiserte oksygengeneratorer for oppdrettsnæringen. Anleggene skal være enkle å bruke for oppdretter, og leveres med avansert styring og fjernovervåkning – tilkoblet OXZOs bemannede kontrollsenter.
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
