5g_salmar_telenor (1) crop

Resultatene herfra vil på sikt kunne optimalisere drift

Fremtidens supernett testes i havgapet

Oppdrettsnæringen har blitt døpt "den nye oljen". Nå har Telenor og SalMar åpnet et felles 5G-pilotprosjekt på Kattholmen i Frøya kommune, hvor fremtidens supernett testes i oppdrettsnæringen sammen med innovasjons- og teknologimiljøer.

Resultatene herfra vil på sikt kunne optimalisere drift, og bidra til enda bedre fiskevelferd.

– 5G-teknologi åpner enorme muligheter for mange bransjer og oppdrettsnæringen er intet unntak. Med 5G skal vi nå blant annet teste hvordan fremtidens supernett evner å håndtere den enorme datamengden som til enhver tid genereres i merdene, sier Ove Fredheim, leder for Telenor Bedrift.

Det brukes i dag mye ressurser på å bygge tung infrastruktur til oppdrettsanlegg, noe som kan gjøres rimeligere og mer fleksibelt for næringen med 5G-teknologi.

Fordel for både fisk og oppdretter

I en merd finnes det tusenvis av fisk. Friskt og rent sjøvann gir gode forutsetninger for fiskehelse og velferd, men biologiske utfordringer kan oppstå. Derfor er det et stort behov for å overvåke merdene, slik at uregelmessig fiskeatferd raskt avdekkes.

– For å overvåke merdene sender vi en konstant videostrøm til enten en fôrflåte eller til et fôrsenter, men dette krever enorm datakapasitet. Med 5G kan vi overvåke merdene i sanntid, og på sikt vil dette gi enda bedre forutsetning for bruk av teknologier som kunstig intelligens og Big Data. Dette vil være en viktig del av den digitale transformasjonen som næringen må igjennom, sier Håvar Sandvik, IT-sjef i SalMar ASA.

På sikt vil 5G-teknologi bli brukt til å understøtte fôringsprosesser på anleggene, samt annen relevant virksomhet for oppdrettsanlegg som eksempelvis autonome brønnbåter.

– Dette er en av flere 5G-piloter vi åpner og satsingen fortsetter. Nå skal vi lære, utforske og eksperimentere sammen med SalMar, og høste erfaringer som kommer bransjen til gode når vi lanserer 5G kommersielt i 2020. For innbyggerne og næringslivet i Trøndelag, blir dette en liten forsmak for hva som kommer, sier Fredheim.

Kan forske i havgapet, i sanntid

5G åpner også for nye og spennende samarbeidsmuligheter for innovasjons- og forskningsmiljøer. Fremtidens mobilnett vil gi tilgang til store datamengder som kan gi viktig innsikt og bidra til å styrke både næringen og miljøet.

Håkon Måløy er doktorgradsstipendiat ved NTNU. Med 5G kan han bruke data fra ekkosensorer og videooverføring sammen med maskinlæring til å detektere bevegelsesmønster og forstå hvordan laks i oppdrettsmerder har det og hva som påvirker livskvaliteten deres. Gjennom bedre å forstå fiskens behov kan han optimalisere prosesser for økt fiskevelferd og redusere klimaavtrykk. Dette er naturligvis av stor interesse for oppdrettsnæringen.

– For oss i oppdrettsnæringen er teknologiutvikling et viktig fokusområde. I en merd finnes det store verdier som må ivaretas, og hver dag produseres det gjerne fem til seks tonn laks. Med 5G vil vi få et nett med svært god kapasitet og stabilitet samt lav forsinkelse. Det vil effektivisere driften og også gjøre det enklere å ivareta fiskens behov, sier Sandvik i SalMar.

5G og kunstig intelligens skaper enormt spillerom

5G og kunstig intelligens er supplerende teknologier som vil skape nye muligheter innen en rekke bransjer. Forhåpningen er at denne teknologikombinasjonen vil gi en enda bedre forståelse og beslutningsgrunnlag.

– Når 5G sørger for at videooverføringen skjer i sanntid, kan vi etter hvert legge inn et lag med kunstig intelligens. Med millioner av timer med opptak, kan det være vanskelig å luke ut hva som er viktig og ikke. Men når 5G og kunstig intelligens jobber sammen, blir dette enklere. Den kunstige intelligensen vil over tid lære å oppdage avvik. Dette vil gjøre det enklere å se ting i sammenheng og skape et bedre beslutningsgrunnlag, sier Fredheim.

 

Masse avansert teknisk utstyr i prosessanleggene hos Borregaard (Bilde: Borregaard).

4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe

Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.

Nye Urkraft-produkter, her seks müsli-varianter, presentert av IT/Prosessansvarlig Dag Petter Berg (t.v.) og Produksjonsleder Øyvind Tempelen.

Rent mel i posen, og masse annet snadder

Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.

Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

At distrusjon av likestrøm kan redusere energiforbruket med inntil 20 prosent sammenlignet med vekselstrøm i maritime applikasjoner lar seg høre (Foto: ABB/Adobe).

Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere

ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.