Må kunne dokumentere klimaeffekten på hver kilo fisk som leveres.
Fiskeflåten skal bli grønnere
Utslipp av klimagasser fra fiskeflåten skal reduseres med 40 prosent i perioden 2005 til 2030. Mye av løsningen ligger i ny teknologi, smartere fiske og miljøvennlig drivstoff. Fiskeflåten tar klima på alvor. Nå starter arbeidet med å utvikle en havgående ”grønn fiskebåt”.
Prosjektet blir en del av Grønt Kystfartsprogram som er ledet av DNV GL.
- For oss er det viktig å holde posisjonen som en naturbasert og bærekraftig næring. Vi må derfor kunne dokumentere klimaeffekten på hver kilo fisk vi leverer. Dette er et viktig fortrinn i markedet. Vi må derfor være på offensiven i forhold til å ta i bruk ny teknologi, sier Jan Ivar Maråk, assisterende direktør i Fiskebåt – havfiskeflåtens organisasjon.
Fiskebåt er med som partner og piloteier i Grønt Kystfartsprogram. Dette er en direkte videreføring av klimastrategien for fiskeflåten, som Fiskebåt har fått utarbeidet i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF.
Klimastrategien har tatt for seg utslippene fra en samlet fiskeflåte og sett på hva som er mulig å oppnå for å redusere utslippene framover.
- I tillegg til ny teknologi handler det om å fiske smartere og mer effektivt. Her er virkemidlene reguleringene av fisket, strukturpolitikken, bedre redskaper og fiskeletingsutstyr. Det handler om mange små miljøvennlige skritt, og det er viktig å få med hele fiskeflåten og fiskerimyndighetene for at vi skal nå målet, sier Maråk.
Narve Mjøs, programdirektør for Grønt Kystfartsprogram (GKP) i DNV GL, er glad for at fiskeflåten har blitt en del av programmet.
- Fiskeflåten har trolig mye å hente utslipps- og kostnadsmessig på bruk av ny teknologi, både i forhold til motorsystemer, kjøling og hvordan fisket blir gjennomført. I dette programmet møtes forskjellige miljøer for å utveksle kunnskap og erfaringer. Det er derfor viktig at fiskeflåten også er representert, sier Mjøs.
Dette er Grønt Kystfartsprogram:
Visjon: Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. Grønt Kystfartsprogram består av mer enn 30 aktører innen alle deler av norsk nærskipsfart. Prosjektet er ledet av DNV GL, og vil resultere i; Lønnsomme utslippskutt, med et betydelig skaleringspotensiale basert på den sterke internasjonale posisjonen som norsk maritim industri har i verden.
Grønne arbeidsplasser. Maritim næring kan bli en viktig grønn vekstnæring med tusenvis av nye arbeidsplasser.
Økt konkurranseevne. Ved å være først ute med vellykkede demonstrasjonsprosjekter i forskjellige segmenter.
Internasjonal lederposisjon. Norsk kystfart kan bli et utstillingsvindu i verden. En inkubator og plattform for norsk eksport av miljøteknologi og grønne transporttjenester
Roger Næss, vedlikeholdssjef Yara Porsgrunn
Innfører nye strategier som bidrar til solid produksjonsløft
Roger Næss (57) tok med seg 32 års erfaring innen automatisering, elektro og vedlikehold fra legemiddelbransjen til Yara i Porsgrunn. De siste årene har han vært sentral i en transformasjon som har bidratt til å øke produksjonen av gjødsel på Herøya med ti prosent. Ny metodikk har gjort utstyr mer fintrimmet og fått økt oppetid.
Gir gass på lokalproduserte oksygengeneratorer for bedre fiskevelferd og økt bærekraft
Et sprekt samarbeid mellom norske bedrifter starter serieproduksjon av mobile, helautomatiserte oksygengeneratorer for oppdrettsnæringen. Anleggene skal være enkle å bruke for oppdretter, og leveres med avansert styring og fjernovervåkning – tilkoblet OXZOs bemannede kontrollsenter.
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
