Han frykter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil bli mer av det samme vi har sett de siste årene – små skritt ut på perrongen hvor det digitale toget har gått for lenge siden.

Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

– Det er all grunn til å rose regjeringen for mange lovende digitaliseringstiltak de siste fire årene, men dette går rett og slett for sakte. Vi trenger et kraftig taktskifte hvis vi skal få gjort noe med de stadig økte offentlige kostnadene, sier Haugli.

– Offentlig sektor utgjør mer enn halvparten av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), og det er ikke bærekraftig. Regjeringen har fått mange rapporter som forteller hvor den digitale innsatsen kan settes inn, og noen har de til og med bestilt selv. Da må vi kunne forvente langt mer av en regjering som har sagt at alt som kan digitaliseres skal digitaliseres, sier han.

– Regjeringen bør ha som ambisjon at offentlig sektor ikke skal utgjøre mer enn 40 prosent av BNP på lengre sikt. Vi må skape mer enn vi bruker. Det vil kreve tiltak både på inntekts- og utgiftssiden i statsbudsjettet. Bedre tilrettelegging for nytt eksportrettet næringsliv kan bidra med inntekter, mens en kraftig opptrapping av digitalisering vil redusere kostnadene. Vi trenger også en gjennomgang av hvilke oppgaver staten påtar seg i konkurranse med private markeder. Mange slike oppgaver bidrar til unødvendig vekst i offentlig sektor og slår beina under nytt næringsliv i Norge.

Abelias omstillingsbarometer slår fast at norske forbrukere er i den digitale verdenstoppen, mens næringslivet følger rimelig godt etter. Hemskoen i den norske omstillingen er offentlig digitalisering, som faktisk ble svekket fra 2016 til 2017.

– Det er for mange av departementene som er digitale unnasluntrere. Spesielt innen helse er det et enormt potensial, men utrullingen av velferdsteknologi er fortsatt svært beskjeden. Koding og tidlig teknologiforståelse bør inn allerede fra skolestart, men i dag starter man ikke før i åttende klasse. I tillegg er det bekymringsverdig at en stor del av den digitale debatten i offentlig sektor handler om hvilke funksjoner som skal ligge i digitale postkasser, mens digitalisering egentlig gjør dem overflødige, sier Haugli.

Han tror organiseringen av den offentlige digitaliseringen må ta deler av skylden.

– Alle statsråder må ta ansvar for gode digitale løsninger på sine fagområder. Samtidig skaper den norske sektorinndelingen en lite helhetlig digitaliseringspolitikk. Vi trenger en sterkere styring av digitaliseringsarbeidet der investeringer knyttes til gevinster uavhengig av hvor pengene legges inn og hvor gevinsten hentes ut.

– Det er også bekymringsverdig at vi lever i en analog regulatorisk verden hvor lover og regler ikke er tilpasset et moderne samfunn. Hele lovverket burde vært sendt til digital vask, men her skjer det lite. Det er ganske beskrivende at innstillingen fra det regjeringsoppnevnte delingsøkonomiutvalget har ligget i en skuff siden februar, sier Haugli.