Rafnes: Mange setter pris på Jans engasjement for automatiseringsbransjen, både lokalt og internasjonalt. Nylig ble han utnevnt til æresmedlem i norsk forening for elektro og automatisering, NFEA, blant annet for sin langvarige innsats i programkomiteer og en rekke innlegg på konferanser.

- Det er viktig å dele erfaringer med andre i bransjen. Vi har ofte de samme utfordringene, sier han.

AMNYTT møter Jan på kontoret på Rafnes, som stort sett står tomt.

- De siste årene har jeg vært på reise hver uke, fra mandag til torsdag, forteller han. - Ineos Inovyn har 14 produksjonsanlegg i Vest Europa. I disse dager går arbeidsturene gjerne til Spania, Storbritannia og Tyskland.

Jan er Project Automation Manager for hele selskapet. Det betyr en sentral rolle i alle større prosjekter i Ineos Inovyn. Han nærmer seg 42 år i selskapet. Det mangler ikke på praktisk erfaring.

- Jeg er hovedsakelig selvlært. Min første erfaring på anlegget var tidlig på 1980-tallet. Da startet jeg som instrumentlærling. Min første ekte stilling var som instrumentmekaniker.

Etter hvert ble han montasjeleder for flere nåværende Ineos-anlegg på Rafnes. 

- Det inkluderte bygging av nytt kontrollrom med DCS (distributed control system) da vi pensjonerte panelbasert styring. Et stort løft for driften og operatørene.

Oppgavene ble stadig større.

- Jeg har vært med på å bygge tre klorfabrikker, to på Rafnes og en i Stenungsund i Sverige. Det tar typisk to-tre år per fabrikk.

I dag leder Jan automatiseringsdelen, les styringssystemdelen, i store prosjekter over hele Europa for Ineos Inovyn. 

- Jeg hjelper prosjekter med alt fra kapitalinvestering til engineering. Det inkluderer temaer som funksjonell sikkerhet og alarmsystemer.

Jan er også teknologen som får oppdraget med å løse automatiseringsutfordringer på anleggene.

- Jeg føler meg ikke som ekspert, men de jeg jobber med setter pris på hjelp. Det er uansett viktig å tilpasse seg. Jeg kommer for å hjelpe. Jeg bruker alltid tid på å bli kjent med menneskene før vi gir oss i kast med problemene. Og vi finner alltid løsninger, sammen, slår han fast.

Ifølge Jan er det lett å selge norsk kultur til utenlandske kollegaer. 

- Vi er vel ansett. Når jeg for eksempel er i Spania og snakker engelsk sakte med norsk aksent, føler vi oss rimelig likeverdige. Og relasjonsbygging og felles problemløsning blir smidig, forteller han. - Men jeg bruker alltid litt tid i forkant for å bli kjent med hverandre. Det bygger tillit. Og når den er på plass kan de fleste problemene løses.

AMNYTT utfordrer den omreisende automatiseringshjelperen på harmonisering av teknologi. Det kan sikkert være praktisk om alle anleggene kjører samme styringssystem, undrer vi.

- Vi har alle de største kontrollsystemene på ett eller flere av anleggene. Når vi kjøper et nytt industrianlegg, beholder vi eksisterende utstyr. Ved oppgraderinger har vi konkurrerende anbud fra relevante leverandører. Og jeg har vært med på at vi har endt opp med å bytte leverandør, da totalprisen, inklusive langvarige servicekontrakter, blir lavere.

Og lavest mulig kostnader er viktig for Ineos-konsernet.

- Vi gjør ingenting som ikke gir inntjening. Hvis en teknisk avdeling for eksempel har krav om at inn-/utgangsmodulene til styringssystemet skal være redundant, tar vi en grundig gjennomgang og bryter ned hele prosessavsnittet, forklarer han. - Kanskje det ikke er nødvendig med redundans på I/O-siden.

Han medgir at Ineos er forsiktige, eller konservative, når ny teknologi står på agendaen.

- Vi hopper ikke på nye løsninger, men tester ut først. Selv om vi har plikt til å se på ny teknologi, må vi tenke at det skal vare 10 til 20 år.

Jan legger til at det heller ikke er gitt at «one size fits all». Han bruker virtualisering av kontrollsystemet, det vil si kjøring på sentrale servere, som eksempel.

- I utgangspunktet er virtalisering mest lønnsomt for større automatiseringssystemer, kanskje med minimum 30 servere.

Noen ganger har han vært tidlig på banen med ny teknologi. Men en gang gikk det ikke helt etter planen.

- Jeg var med på å innføre Foundation Fieldbus på to klorfabrikker. Selv om det var riktig den gang, var vi nok litt for ivrige, eller tidlig ute.

Det står respekt av 42 år hos samme arbeidsgiver. Hva er drivkraften?

- Jeg har fått lov til å være med å utvikle min egen rolle. Dessuten er jeg sosial, liker å jobbe med mennesker. Jeg er for rastløs til å sitte på samme kontor. Å være med å bygge opp noe og gjøre en forskjell for andre, det er meg, sier Jan. - Jeg kommer nok til å bikke 50 år hos Ineos.

Selv om han er på farten mesteparten av uka, er familiesituasjonen like stabil som arbeidsforholdet.

- Kona og jeg har vært gift i 39 år. Hun er utvilsomt den som holder familien samlet. Vi har to barn og fire barnebarn, alle bor i nærheten.

Interessen for bil og båt er stor, og i fritiden har Jan glede av hytte ved sjøen og leilighet på fjellet.  

• Project Automation Manager. Research, Technology and Engineering, Ineos Inovyn, Runcorn, UK
• Født, oppvokst og bor i Grenland
• Har jobbet for Ineos nærmere 42 år
• Var instrumentlærling der tidlig på 1980-tallet
• Sentral rolle i større automatiseringsprosjekter over hele Europa
• Gift, to barn og fire barnebarn
• Bil, båt og fritidsbolig ved sjøen/fjellet er blant interessene

Jan Grønlids personlige preferanser uten å nøle – og kun med ett svaralternativ:

• Globalt petrokjemiselskap
• Har 173 anlegg/avdelinger
• Til stede i 32 land
• Omsetter for 55 milliarder USD
• Over 25 000 ansatte
• Har tre anlegg i Norge:
  • Rafnes
  • Bamble
  • Herøya