
Identifiserte 42 forskjellige markører som kan spores i avløpsvann
Å måle velstand i avløpsvann
Kan data fra avløpsvann lede oss til løsninger på de mest presserende samfunnsutfordringene? NIVA og VEAS samarbeider om avløpsvannsanalyser fra Norges største vannrenseanlegg. Det du skyller ned i do vil du helst ikke høre mer om, men en gruppe forskere ønsket å ta en nærmere titt for å se hva kloakk kan avsløre om våre daglige vaner.
Hva kan avløpsvann si om livsstil?
Samtidig som det foregikk en folketelling i Australia i 2016 undersøkte forskere fra University of Queensland og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) innholdet i kloakksystemet i 22 distrikter. De identifiserte 42 forskjellige markører som kan spores i avløpsvann; deriblant koffein, alkohol, fiber, diverse vitaminer og narkotiske stoffer (både lovlige og ulovlige). Informasjonen hentet fra kloakken ble sammenlignet med informasjonen om sosioøkonomisk status fra folketellingen for å se om det var noen kobling mellom utdanningsnivå og økonomisk status i et område og hvilke kjemikalier man fant i avløpene.
Kan data fra avløpsvann lede oss til løsninger på de mest presserende samfunnsutfordringene? NIVA og VEAS samarbeider om avløpsvannsanalyser fra Norges største vannrenseanlegg. Her er VEAS’ Kjell Rune Jonassen i samtale med forskningsleder Malcolm Reid i NIVA (Foto: Jose Baz-Lomba, NIVA).
Sosioøkonomisk status kan leses i kloakken
Forskerne oppdaget flere paralleller mellom utdannings- og inntektsnivå og innholdet i avløpsvannet. Studien, som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, viste at typen og mengden av de forskjellige markørene i avløpsvannet kan avsløre mye om vår livsstil; eksempelvis drakk de med høyere inntekt både mer kaffe og alkohol.
- Vi fant høyere nivåer av vitaminer, sitrus og fiber i avløpsvann i områder med mer penger og høyere utdannelse, mens avløpsvannet i dårligere stilte områder hvor beboerne hadde jevnt over lavere utdannelse viste høyere nivåer av reseptpålagte smertestillende og antidepressiva, sier Saer Samanipour, forsker i NIVA og blant forfatterne av artikkelen.
Koblingen mellom lavere sosioøkonomisk status og høyere forbruk av reseptpålagte medikament, som smertestillende, antidepressiva og blodtrykksmedisin, var en av de sterkeste forskerne oppdaget i løpet av studien. Videre kunne høy eller lav snittalder i et område også forutsees ut ifra avløpsvannet. I områder hvor folketellingen viste at befolkningen var eldre, var det høyere nivåer av morfin og andre medikamenter assosiert med aldringssykdommer i kloakken, sannsynligvis som følge av mer medisinering for kroniske lidelser som kommer med alderen.
Forskerne fant det interessant at mengden angstdempende medikamenter ble brukt omtrent like mye på tvers av sosioøkonomisk status, men typene angstdempende medisiner varierte tydelig mellom gruppene - og var mer smertestillende i dårligere stilte strøk Resultatene tyder dermed på at alle samfunnslag er påvirket i samme grad av angst, men de med lavere utdannelse har kanskje en mer fysisk krevende jobb, slik at de også trenger smertelindring i tillegg til hjelp med angstsymptomene.
Kan man fortsatt gå på do i fred?
Studien skildrer hvordan utdannelse og inntekt påvirker livsstilsvalg, og hvordan analyse av avløpsvann kan brukes som et verktøy for å identifisere sosioøkonomiske trender og forskjeller mellom grupper.
Selv om metoden i utgangspunktet kan brukes til å forbedre forståelsen av folkehelsen, er det gjenstand for debatt hvorvidt dette respekterer folks rett til privatliv. Avløpsvannsanalyser er imidlertid underlagt samme etiske regelverk som annen forskning og metoden har noen begrensninger som samtidig er fordelaktig fra et etisk synspunkt. Målingene gir nemlig forskerne et mengdemål på en biomarkør - men ikke data om utbredelsen i bruken eller belastningen av denne.
- Eksempelvis, hvis to ulike renseanlegg har samme mengde av en biomarkør, kan vi ikke fastslå om disse lokalsamfunnene har samme antall mennesker med bruk på samme nivå eller et færre antall mennesker med bruk på et høyere nivå. Dette er en begrensning av metoden, men det er en fordel fra et etisk synspunkt fordi den sikrer anonymiteten til enkeltpersoner i distriktet, skriver artikkelforfatterne.
Sammen med Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS), og med finansiering fra Regionalt Forskningsfond Hovedstaden (RFF), har NIVA nylig igangsatt et prosjekt for nettopp å forsøke å svare på spørsmålet om data fra avløpsvann kan lede oss til (kostnadseffektive) løsninger på de mest presserende samfunnsutfordringene. Erfaringene fra Australia skisserer muligheten for at avløpsvannsanalyser kan være en velegnet tilnærming til kartlegging og forebygging av epidemier og samfunnsutfordringer i fremtiden.
Equinor får automatiseringsutstyr fra ulike fabrikanter til å snakke sømløst sammen
Energiselskapet kjører et omfattende Proof of Concept (PoC) med tungvektere på leverandør-, engineering- og forskningssiden for å demonstrere sømløs interoperabilitet på tvers av produkter, disipliner og alle faser i et anleggs levetid. Initiativet er del av selskapets strategi for å bli datadrevet og en våt drøm for ildsjelene i prosjektet.
Elektromagnetiske mengdemålere
Helt magnetisk tiltrekningskraft
Tredje del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på elektromagnetiske mengdemålere.
Den populære og fleksible volumselgeren løser de fleste måletekniske oppgaver i væsker med en viss ledningsevne. Men, i likhet med andre måleprinsipper, er et par forutsetninger nødvendig for å levere gode målinger.
Med enklere integrasjon som ledestjerne
Topplederen for Factory Automation hos Pepperl+Fuchs forteller i eksklusivt videointervju med AMNYTT om viktigheten av enkel integrasjon av automatiseringsutstyr, om markedstrender og datasikkerhet.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.











