Utviklingen går nå videre fra trådløs overføring fra instrumenter
Automatiseringsverden blir helt trådløs
Trådløs standard for instrumentering ble lansert i 2004 og ferdigstillet i 2007. WirelessHART etablerte en egen organisasjon for utvikling av standarden. Da denne standarden ble offentlig tilbød styret i organisasjon som hadde utviklet standarden at International Society of America (ISA) fri tilgang standarden.
ISA har siden utviklet en noe mer omfattende standard, ISA 100.
Trådløst kontrollsystem
WirelessHART var starten på en rivende utvikling. Det antas at det nå er installert mer enn 40 millioner HART instrumenter på verdensbasis.Utviklingen går nå videre fra trådløs overføring fra instrumenter til å omfatte hele kontrollsystemet. ExxonMobil driver utviklingen videre. I 2016 lanserte de et prosjekt for fullstendig trådløst kontrollsystem, med målsetting å ha et funksjonsdyktig anlegg i drift i 2021. En krevende målsetting, men det ser ut til at målet kan nås.
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
