AMNYTT 02 2022 er publisert
Norsk industri ha svært gode muligheter til å bli ledende i det grønne skifte. Mange initiativer er tatt for å produsere batterier, med energi som er produsert uten at det blir frigjort CO2. Utdanningssystemet bør innrettes slik at vi får utdannet nok teknologer. Det er ikke politisk akseptabelt i dag å si at høyere utdanning skal dimensjoneres etter samfunnets behov. Men i enkelte kretser erkjennes det at klimaproblemene krever omfattende endringer i våre handlingsmønstre.
Denne erkjennelsen bør også omfatte dimensjoneringen av utdannelse. Vi trenger flere teknologer.
Næringsminister Jan Christian Vestre sa for kort tid siden, under LO/HNOs hydrogen seminar; - Vi må gå fra ord til handling.
Godt sagt hvis det følges opp.
Her er noen av sakene vi presenterewr:
- Sensorikk og notdesign gir høyere overlevelsesrate i merdene
- Roboter og mennesker samarbeider om takkeproduksjon
- Det er mye innovativ kraft hos oss
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
