AMNYTT 01 2022 er publisert
Kraftprisene har fått de fleste til å interessere seg for hvorledes elektrisk kraft blir utnyttet her til lands. Mange er nok enig i at det norske vannkraftsystemet er ett samfunnsgode vi har nytt godt av her til lands. I det siste halve året har spørsmålstillingen dreid seg mer mot hvem i samfunnet som nytter godt av dette gode. Økonomisk er det ingen tvil om at det er kraftprodusentene, og derved indirekte en rekke kommuner og staten.
Ofte argumenterer sentrale politikere med at utenlandskabler sikrer krafttilgang her i landet. Dette argumentet har de nok fått servert av selskaper som har muligheten til å eksportere elektrisk kraft. Hvis man ser på statistikk for import og eksport av elektrisk kraft fra 2010 til 2020 er det kun to år med større import enn eksport. Størst avvik var det i 2020 med 7 550 GWh importert elektrisk kraft. I 2019 var importoverskuddet på 44 GWh, for null å egen. De de øvrige årene i denne tiårs perioden lå eksportoverskuddet på 10 000 til 15 000 GWh. Disse tallene tyder vel på at behovet for 17 utenlandskabler for å sikre nok kraft til landet ikke er til stede noen særlig grad.
Hva med kraft til det grønne skiftet. I denne utgaven er det mange forskejllige temaer vi behandler.
Dette er noen av sakene:
- Selvgående robot effektiviserer fôring
- Kompetanse og erfaring
- Automatisk ladesystem
- Norges smarteste industribedrift
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Rent mel i posen, og masse annet snadder
Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.
