MIDSECTION OF WOMAN WORKING WITH MOBILE PHONE

9 av 10 selskaper som bruker AI til å forbedre KPI-er ser tydelige forbedringer

Et flertall av bedriftsledere ser behovet for å forbedre organisasjonens nøkkelindikatorer (KPIer). Kun en tredjedel har tatt i bruk AI i KPI-arbeidet, men de som gjør det ser raskt forbedringer i hvordan de kan analysere virksomheten og ta bedre beslutninger. Det viser en ny rapport fra MIT Sloan Management Review og Boston Consulting Group (BCG).

De fleste selskaper bruker nøkkelindikatorer eller Key Performance Indicators (KPI-er) som referansepunkter for å evaluere måloppnåelse innen eksempelvis salg, kundetilfredshet eller operativ effektivitet.

Skiftende økonomiske forhold, nye og høyere forventninger fra kundene, samt digitale transformasjoner gjør at stadig flere organisasjoner må revurdere både hvordan de definerer suksess - og hvordan den måles.

Til tross for store fremskritt innen bruk av AI-teknologi til analyseformål, er det langtifra vanlig å benytte kunstig intelligens til å forbedre utformingen av nøkkelindikatorer. Av de 3000 bedriftslederne verden over som MIT SMR og BCG spurte i undersøkelsen, svarer 6 av 10 at deres KPIer har forbedringspotensial, men bare 1 av 3 bruker AI til å faktisk forbedre arbeidet. Blant de som imidlertid tar AI i bruk til å forbedre KPI-er, er hele 9 av 10 enige eller helt enige i at nøkkelindikatorene deres har blitt bedre.

- Mens de fleste AI-initiativer har fokusert på hvordan man forbedrer ytelse med hjelp av teknologien, viser denne rapporten hvordan AI kan endre hvordan bedrifter faktisk definerer og måler ytelse fra bunnen av; fra å forbedre eksisterende KPI-er til å grundig omforme hva disse KPI-ene kan være, sier Shervin Khodabandeh, Senior Managing Director og Partner hos BCG og medforfatter av rapporten.

Masse avansert teknisk utstyr i prosessanleggene hos Borregaard (Bilde: Borregaard).

4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe

Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.

Nye Urkraft-produkter, her seks müsli-varianter, presentert av IT/Prosessansvarlig Dag Petter Berg (t.v.) og Produksjonsleder Øyvind Tempelen.

Rent mel i posen, og masse annet snadder

Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.

Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

At distrusjon av likestrøm kan redusere energiforbruket med inntil 20 prosent sammenlignet med vekselstrøm i maritime applikasjoner lar seg høre (Foto: ABB/Adobe).

Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere

ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.