BIOGASS-MOSTERØY-IMAGE crop

109 millioner kroner til nye biogassprosjekter. – Enova ser gode muligheter fremover

Enova gir støtte til tre biogassprosjekter basert på husdyrgjødsel i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal, etter en konkurranse med søknadsfrist våren 2024. -  Vi registrerer at det er god aktivitet innenfor biogassbransjen for tiden, sier leder for vare- og energiproduksjon i Enova, Ole Even Hollås.

– Enova ser gode muligheter for norsk biogassproduksjon fremover, og skal gjennomføre en ny konkurranse til høsten om ytterligere midler til biogassprosjekter, sier Hollås.

Rammen for de tre nye tildelingene er på 109,8 millioner kroner. Samlet brutto, ny fornybar energiproduksjon er cirka 247 GWh/år.

– Vi trenger biogass for å kutte utslippene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  –Prosjektene som får penger fra Enova i dag, bidrar til å kutte utslipp i sektorer det ellers er vanskelig å kutte i, eksempelvis tungtransport og sjøfart. Biogassindustrien er i vekst i Norge. Enova og regjeringen skal fortsette å være en viktig støttespiller for at vi lykkes med biogass.

Ønsker nye teknologier og løsninger

Programmet «Støtte til biogass» ble lansert i februar 2022, og støtten skal gå til aktører som ønsker å etablere ny, eller videreutvikle eksisterende, industriell produksjon av biogass. Formålet med programmet er å bidra til at biogassbransjen velger nye teknologier og løsninger.

I denne søknadsrunden tildeles følgende tre prosjekter støtte:

Havila Biogass AS
-    Biogassanlegg i Hustadvika, Møre og Romsdal
-    Støtte inntil 35,5 mill. NOK

Renevo AS
-    Ombygging av deler av prosessen ved eksisterende biogassanlegg på Stord, Vestland
-    Støtte inntil 25 mill. NOK

Biogy Solution AS
-    Biogassanlegg på Mosterøy (Den biosirkulære fabrikken), Rogaland/Vestland
-    Støtte inntil 49,36 mill. NOK

Økt biogassproduksjon

Norsk biogassproduksjon og bruken av husdyrgjødsel som substrat i produksjonen går stadig opp:

I tidligere søknadsrunder - i 2022 og 2023 - er det gitt støtte til prosjekter som skal bidra til nærmere 500 GWh/år ny biogassproduksjon. 

Med inneværende søknadsrunde så innebærer dette ny biogassproduksjon på vel 740 GWh/år, der tilnærmet alt planlegges oppgradert til CBG og LBG. I 2023 er den tilsvarende norske produksjonen på vel 460 GWh/år. Enova er også kjent med at det jobbes aktivt i bransjen med å modne ytterligere prosjekter.

I 2023 ble det bruk 137 000 tonn husdyrgjødsel som substrat i norske biogassanlegg. Det har lenge vært et ønske om å øke denne vesentlig. Prosjektene som er støttet i inneværende runde planlegger for bruk av 190 000 tonn/år husdyrgjødsel i produksjonen. Prosjektene støttet i de to foregående rundene planlegger for bruk av om lag 500 000 tonn/år. Samlet sett utgjør altså dette fem ganger av bruken av husdyrgjødsel i 2023.

Enova ser at de industrielle biogassaktørene og landbruket har kommet frem til løsninger med felles nytte. Landbruket leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg der det blir produsert biogass, og får tilbake biogjødsel med gode nivåer av næringsinnhold.

Denne løsningen kan blant annet bidra til reduserte klimagassutslipp i landbruket gjennom mindre utslipp av metan fra gjødsel som lagres ved gården.

–  Utviklingen i sektoren er positiv

–  Vi ser en utvikling i sektoren som er positiv, og vi har tro på at kommende utlysningsrunde også vil være attraktiv for potensielle prosjekter, sier Ole Even Hollås.

Han legger til at Enova er opptatt av at nye løsninger på sikt vil bidra til videre kostnadsreduksjoner og/eller inntektsøkninger, og dermed økt lønnsomhet for bransjen.

– Støtteprogrammet skal bidra til at industrielle produksjonsanlegg i framtiden kan etableres uten investeringsstøtte, sier Hollås.

Det skal gjennomføres en ny utlysning med frist 15. oktober, og kravene ved denne utlysningen vil legge seg tett opptil det markedet kjenner fra før.

 

Masse avansert teknisk utstyr i prosessanleggene hos Borregaard (Bilde: Borregaard).

4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe

Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.

Nye Urkraft-produkter, her seks müsli-varianter, presentert av IT/Prosessansvarlig Dag Petter Berg (t.v.) og Produksjonsleder Øyvind Tempelen.

Rent mel i posen, og masse annet snadder

Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.

Stolt og dyktig driftsgjeng, fra venstre: Guillaume Banzemwabo, Gunnar Solberg, Frank Normann, Steinar Mortensen, Stian Knutsen, avdelingsleder Geir Breimyr og Simon Linstad Møster, lærling kjemi prosess.

Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg

Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.

At distrusjon av likestrøm kan redusere energiforbruket med inntil 20 prosent sammenlignet med vekselstrøm i maritime applikasjoner lar seg høre (Foto: ABB/Adobe).

Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere

ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.