Batteri Agder-prosjektet skal arbeide på tre områder
Universitetet i Agder har tilsett leiar for batterisatsinga
Førsteamanuensis Johannes Landesfeind startar som fagleg sjef for Batteri Agder-prosjektet ved Universitet i Agder 1. januar 2022. – Eg ser fram til å etablere ei sterk forskingsgruppe. I samarbeid med industrien i Noreg skal vi utvikle, byggje og produsere batteri. Saman med den sterke kompetansen UiA har innan mekatronikk, gir det UiA eit unikt høve til å levere relevant batteriforsking, seier Johannes Landesfeind (33).
Frå nyåret får han ansvaret for å samle batterikompetansen ved Universitet i Agder (UiA) i ei eiga forskingsavdeling, Batteri Agder-prosjektet. Fakultet for teknologi og realfag ved UiA har planlagt at avdeling skal tilsetje fire professorar og tre forskarar. I tillegg skal dei knyte til seg seks stipendiatar, anten doktorgradsstipendiatar eller post-doktor-stipendiatar.
UiA har allereie gjennomført fleire forskingsprosjekter om batterihandtering. Det er òg etablert eit godt samarbeid med Morrow Batteries og andre bedrifter i regionen.
Tverfagleg utdanning og forsking
Batteri Agder-prosjektet skal arbeide på tre område.
For det første skal UiA ved den nye avdelinga halde fram sitt samarbeid Morrow Batteries og andre bedrifter.
For det andre skal Landesfeind og hans kollegaer planleggje eit bachelor-studium i batteri-teknologi saman med Universitetet i Stavanger. Dei to universiteta har nemleg søkt om midlar til dette hos Noregs forskingsråd og deira satsing Kapasitetsløft.
Og for det tredje ser den nytilsette fagleiaren fram til å setje i gang nye forskingsprosjekt.
– Eg ser fram til å få ei forskingsgruppe raskt på plass og starte opp med nye forskingsprosjekt. Når Batteri Agder-prosjektet har fått den administrative organiseringa på plass, gler eg meg til å sjå framstega i dei vitskapelege prosjekta, som jo er den morosame biten, seier han.
Industriell og akademisk erfaring
Landesfeind var ferdig med si eiga doktorgradsavhandling for tre år sidan. Forskinga dreidde seg mellom anna om å finne ut korleis ein skal byggje litium-batteri som let seg lade fortare enn dagens batteri.
Landesfeind kjem frå stillinga som forskar innan batteriutvikling hos elektroverktøy-produsenten Hilti (Liechtenstein). På anlegget deira i Kaufering (Tyskland) arbeidde han med å utvikle litium-ion-batteri.
Dekanen ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag er glad for at den faglege leiaren for Batteri Agder-prosjektet har både industriell og akademisk erfaring.
– Den doble erfaringa var viktig for oss den gongen vi utvikla forsking omkring mekatronikk i samarbeid med olje- og leverandørindustrien i landsdelen. Og det vert like viktig for oss no når vi skal utvikle forsking og kompetanse om litium-ion-batteri i samarbeid med industrien, seier Michael Rygaard Hansen, dekan ved UiAs Fakultet for teknolo
Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige
På smelteverk strømmer flytende metall fra store smelteovner. Det manuelle arbeidet har vært svært krevende, og forbundet med risiko for de de som jobber der. TappingMate er en robot som tar mennesket ut av tappesonen.
– Det er et tøft miljø, vi har holdt på i fem år med å utvikle løsninger for smelteverk og tapping av metall. Med maskinsyn, sensorikk og automatisering vil roboten skape en bedre arbeidshverdag for ansatte, redusere utslipp og gjøre industrien mer lønnsom, sier Bjørn Audun Risøy, leder for innovasjon og utvikling i Momek, og daglig leder i Momek TappingMate AS.
Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen
Den tyske bilprodusenten tester for tiden bruken av humanoide robot ved Digital Factory Campus i Berlin. "Apollo" transporterer komponenter til produksjonslinjen, og lærer seg å jobbe autonomt.
KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad
Avansert måleteknologi sørger for svært nøyaktige målinger av oljen som eksporteres fra Norge, for riktig avregning til kunder og beskatning til staten.
Med siktet innstilt på forbedring og forenkling av instrumenteringen
Han elsker å løse tekniske utfordringer, gjerne i team. Forenkling og forbedring står høyt i kurs, men det må ligge et «business case» bak når ny teknologi skal i sving.
