Batteri Agder-prosjektet skal arbeide på tre områder
Universitetet i Agder har tilsett leiar for batterisatsinga
Førsteamanuensis Johannes Landesfeind startar som fagleg sjef for Batteri Agder-prosjektet ved Universitet i Agder 1. januar 2022. – Eg ser fram til å etablere ei sterk forskingsgruppe. I samarbeid med industrien i Noreg skal vi utvikle, byggje og produsere batteri. Saman med den sterke kompetansen UiA har innan mekatronikk, gir det UiA eit unikt høve til å levere relevant batteriforsking, seier Johannes Landesfeind (33).
Frå nyåret får han ansvaret for å samle batterikompetansen ved Universitet i Agder (UiA) i ei eiga forskingsavdeling, Batteri Agder-prosjektet. Fakultet for teknologi og realfag ved UiA har planlagt at avdeling skal tilsetje fire professorar og tre forskarar. I tillegg skal dei knyte til seg seks stipendiatar, anten doktorgradsstipendiatar eller post-doktor-stipendiatar.
UiA har allereie gjennomført fleire forskingsprosjekter om batterihandtering. Det er òg etablert eit godt samarbeid med Morrow Batteries og andre bedrifter i regionen.
Tverfagleg utdanning og forsking
Batteri Agder-prosjektet skal arbeide på tre område.
For det første skal UiA ved den nye avdelinga halde fram sitt samarbeid Morrow Batteries og andre bedrifter.
For det andre skal Landesfeind og hans kollegaer planleggje eit bachelor-studium i batteri-teknologi saman med Universitetet i Stavanger. Dei to universiteta har nemleg søkt om midlar til dette hos Noregs forskingsråd og deira satsing Kapasitetsløft.
Og for det tredje ser den nytilsette fagleiaren fram til å setje i gang nye forskingsprosjekt.
– Eg ser fram til å få ei forskingsgruppe raskt på plass og starte opp med nye forskingsprosjekt. Når Batteri Agder-prosjektet har fått den administrative organiseringa på plass, gler eg meg til å sjå framstega i dei vitskapelege prosjekta, som jo er den morosame biten, seier han.
Industriell og akademisk erfaring
Landesfeind var ferdig med si eiga doktorgradsavhandling for tre år sidan. Forskinga dreidde seg mellom anna om å finne ut korleis ein skal byggje litium-batteri som let seg lade fortare enn dagens batteri.
Landesfeind kjem frå stillinga som forskar innan batteriutvikling hos elektroverktøy-produsenten Hilti (Liechtenstein). På anlegget deira i Kaufering (Tyskland) arbeidde han med å utvikle litium-ion-batteri.
Dekanen ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag er glad for at den faglege leiaren for Batteri Agder-prosjektet har både industriell og akademisk erfaring.
– Den doble erfaringa var viktig for oss den gongen vi utvikla forsking omkring mekatronikk i samarbeid med olje- og leverandørindustrien i landsdelen. Og det vert like viktig for oss no når vi skal utvikle forsking og kompetanse om litium-ion-batteri i samarbeid med industrien, seier Michael Rygaard Hansen, dekan ved UiAs Fakultet for teknolo
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
