
Elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng
Tar nesten 50 år å avkarbonisere havbruksnæringen
Ved å elektrifisere lakseoppdrettsanleggene kan vi spare 375 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra over 200 000 biler. Men, elektrifiseringen går langsomt. – Vi trenger krav og virkemidler for å få fart på elektrifiseringen av oppdrettsnæringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Havbruk er en av landets største og viktigste næringer. Den eksporterer årlig for over 100 milliarder kroner. Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene.
To tredeler på fossilt
Nå lanserer ABB og Bellona en ny studie for å gjøre opp status for utviklingen av elektrifisering i næringen. Den viser at elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng, til 37,7 prosent. I praksis betyr det at de årlige utslippene bare er redusert med beskjedne 25 000 tonn CO2 på tre år.
Studien gir en oversikt over elektrifisering i næringen fordelt på regioner, hvilke politiske grep som er nødvendige og detaljert informasjon om elektrifisering av lokaliteter, utstyr, båter og fartøyer.
- Her har vi mesteparten av teknologien vi trenger for å kutte produksjonsutslippene fra lakseoppdrett, men den blir ikke tatt i bruk i stor nok grad. Bare en tredjedel av havbruket er elektrifisert, nå må vi komme i gang med å få med resten, sier Frederic Hauge i Bellona.
I 2018 lanserte ABB og Bellona studien „Laks på landstrøm“. Den ga innsikt i kuttpotensialet for CO2 fra sjøfasen av norsk lakseoppdrett. Den gang var elektrifiseringsgraden 33,5 prosent med et potensial for kutt på 400 000 tonn CO2 per år. Av dette gjenstår fortsatt altså 375 000 tonn CO2 per år.
Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg
I 2020 åpnet verdens første fullelektrifiserte oppdrettsanlegg for laks til sjøs, Bremnes Seashores anlegg på Loddetå, sør i Vestland fylke. Prosjektet ble utvikliket i samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB.
- Vi var veldig stolte over å levere utstyr og tjenester til anlegget. Og vi håper at utrullingen av nullutslippsteknologi i næringen vil gå langt raskere enn den nye studien indikerer, sier Per Erik Holsten, administrerende direktør i ABB i Norge. - Teknologien er hovedsakelig moden, med et unntak for de største fartøyene, men også der går teknologiutviklingen svært raskt.
Studien „Helelektrisk havbruk – hvordan oppnå nullutslipp i 2030?“ kan leses ved å klikke her
Equinor får automatiseringsutstyr fra ulike fabrikanter til å snakke sømløst sammen
Energiselskapet kjører et omfattende Proof of Concept (PoC) med tungvektere på leverandør-, engineering- og forskningssiden for å demonstrere sømløs interoperabilitet på tvers av produkter, disipliner og alle faser i et anleggs levetid. Initiativet er del av selskapets strategi for å bli datadrevet og en våt drøm for ildsjelene i prosjektet.
Elektromagnetiske mengdemålere
Helt magnetisk tiltrekningskraft
Tredje del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på elektromagnetiske mengdemålere.
Den populære og fleksible volumselgeren løser de fleste måletekniske oppgaver i væsker med en viss ledningsevne. Men, i likhet med andre måleprinsipper, er et par forutsetninger nødvendig for å levere gode målinger.
Med enklere integrasjon som ledestjerne
Topplederen for Factory Automation hos Pepperl+Fuchs forteller i eksklusivt videointervju med AMNYTT om viktigheten av enkel integrasjon av automatiseringsutstyr, om markedstrender og datasikkerhet.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.











