Elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng
Tar nesten 50 år å avkarbonisere havbruksnæringen
Ved å elektrifisere lakseoppdrettsanleggene kan vi spare 375 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra over 200 000 biler. Men, elektrifiseringen går langsomt. – Vi trenger krav og virkemidler for å få fart på elektrifiseringen av oppdrettsnæringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Havbruk er en av landets største og viktigste næringer. Den eksporterer årlig for over 100 milliarder kroner. Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene.
To tredeler på fossilt
Nå lanserer ABB og Bellona en ny studie for å gjøre opp status for utviklingen av elektrifisering i næringen. Den viser at elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng, til 37,7 prosent. I praksis betyr det at de årlige utslippene bare er redusert med beskjedne 25 000 tonn CO2 på tre år.
Studien gir en oversikt over elektrifisering i næringen fordelt på regioner, hvilke politiske grep som er nødvendige og detaljert informasjon om elektrifisering av lokaliteter, utstyr, båter og fartøyer.
- Her har vi mesteparten av teknologien vi trenger for å kutte produksjonsutslippene fra lakseoppdrett, men den blir ikke tatt i bruk i stor nok grad. Bare en tredjedel av havbruket er elektrifisert, nå må vi komme i gang med å få med resten, sier Frederic Hauge i Bellona.
I 2018 lanserte ABB og Bellona studien „Laks på landstrøm“. Den ga innsikt i kuttpotensialet for CO2 fra sjøfasen av norsk lakseoppdrett. Den gang var elektrifiseringsgraden 33,5 prosent med et potensial for kutt på 400 000 tonn CO2 per år. Av dette gjenstår fortsatt altså 375 000 tonn CO2 per år.
Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg
I 2020 åpnet verdens første fullelektrifiserte oppdrettsanlegg for laks til sjøs, Bremnes Seashores anlegg på Loddetå, sør i Vestland fylke. Prosjektet ble utvikliket i samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB.
- Vi var veldig stolte over å levere utstyr og tjenester til anlegget. Og vi håper at utrullingen av nullutslippsteknologi i næringen vil gå langt raskere enn den nye studien indikerer, sier Per Erik Holsten, administrerende direktør i ABB i Norge. - Teknologien er hovedsakelig moden, med et unntak for de største fartøyene, men også der går teknologiutviklingen svært raskt.
Studien „Helelektrisk havbruk – hvordan oppnå nullutslipp i 2030?“ kan leses ved å klikke her
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
for optimalisere prosjektering og. Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Hurra for den lille (trykk)forskjellen
Mengdemålingens arbeidshest
Andre del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på en skikkelig klassiker innen mengdemåling, nemlig differansetrykk.
Med en fartstid på over hundre år, danner teknologien basis for en rekke varianter kjent som måleblende, pitotmåler, venturirør, wedge-element og kone-måler.
Kunstig intelligens kan gjøre industrien sikrere og mer effektiv
Drømmen om færre falske alarmer, tryggere og mer effektiv drift av industrielle anlegg rykker stadig nærmere, godt hjulpet av kunstig intelligens (KI). Vi tar pulsen på hvordan teknologien kan forbedre alarmsystemene i industrielle styringssystemer.
Boksen går hos Farris
Fjorårets nye bokselinje sender produksjonen av Farris til nye høyder. Men selv om tappemaskinen som spruter ut nærmere ti fulle bokser i sekundet kalles hjertet i anlegget, er god måleteknikk i mikserne selve hjernen. For det er nøyaktige mengdemålere som er kilden til riktige og stabile smaksopplevelser.
