Elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng
Tar nesten 50 år å avkarbonisere havbruksnæringen
Ved å elektrifisere lakseoppdrettsanleggene kan vi spare 375 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslipp fra over 200 000 biler. Men, elektrifiseringen går langsomt. – Vi trenger krav og virkemidler for å få fart på elektrifiseringen av oppdrettsnæringen, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Havbruk er en av landets største og viktigste næringer. Den eksporterer årlig for over 100 milliarder kroner. Bransjen spås en flerdobling over de neste tiårene.
To tredeler på fossilt
Nå lanserer ABB og Bellona en ny studie for å gjøre opp status for utviklingen av elektrifisering i næringen. Den viser at elektrifiseringsgraden siden 2018 kun har økt med fire prosentpoeng, til 37,7 prosent. I praksis betyr det at de årlige utslippene bare er redusert med beskjedne 25 000 tonn CO2 på tre år.
Studien gir en oversikt over elektrifisering i næringen fordelt på regioner, hvilke politiske grep som er nødvendige og detaljert informasjon om elektrifisering av lokaliteter, utstyr, båter og fartøyer.
- Her har vi mesteparten av teknologien vi trenger for å kutte produksjonsutslippene fra lakseoppdrett, men den blir ikke tatt i bruk i stor nok grad. Bare en tredjedel av havbruket er elektrifisert, nå må vi komme i gang med å få med resten, sier Frederic Hauge i Bellona.
I 2018 lanserte ABB og Bellona studien „Laks på landstrøm“. Den ga innsikt i kuttpotensialet for CO2 fra sjøfasen av norsk lakseoppdrett. Den gang var elektrifiseringsgraden 33,5 prosent med et potensial for kutt på 400 000 tonn CO2 per år. Av dette gjenstår fortsatt altså 375 000 tonn CO2 per år.
Verdens første helelektriske oppdrettsanlegg
I 2020 åpnet verdens første fullelektrifiserte oppdrettsanlegg for laks til sjøs, Bremnes Seashores anlegg på Loddetå, sør i Vestland fylke. Prosjektet ble utvikliket i samarbeid mellom Bremnes Seashore, Bellona og ABB.
- Vi var veldig stolte over å levere utstyr og tjenester til anlegget. Og vi håper at utrullingen av nullutslippsteknologi i næringen vil gå langt raskere enn den nye studien indikerer, sier Per Erik Holsten, administrerende direktør i ABB i Norge. - Teknologien er hovedsakelig moden, med et unntak for de største fartøyene, men også der går teknologiutviklingen svært raskt.
Studien „Helelektrisk havbruk – hvordan oppnå nullutslipp i 2030?“ kan leses ved å klikke her
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Rent mel i posen, og masse annet snadder
Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere
ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.
