Største utfordringene handler om manglende kompetanse og investeringer
Norske virksomheter er dårlig forberedt på nettkriminalitet
En fersk undersøkelse gjennomført av Kantar på vegne av Atea viser at norske virksomheter er lite forberedt på det stadig mer komplekse digitale trusselbildet. Tre av fire norske virksomheter sier de ikke vil eller har planer om å øke it-sikkerhetsinvesteringene i året som kommer.
Thomas Tømmernes, it-sikkerhetssjef i Atea Norge, sier det er bekymringsverdig at ikke flere bedrifter tar trusselbildet på alvor. – Alt for få bedrifter investerer, bygger kompetanse og har planene klare dersom de skulle bli utsatt for et digitale angrep, sier han.
Mangel på kompetanse og investeringsvilje
Undersøkelsen viser at de største it-sikkerhetsutfordringene handler om både manglende kompetanse og investeringsvilje. Halvparten av de spurte virksomhetene sier de ikke har dedikerte ansatte som jobber med it-sikkerhet. Kun ni prosent oppgir at it-sikkerhet diskuteres i ledelsen ukentlig eller annenhver uke. Det samtidig som det digitale trusselbildet aldri har vært mer komplekst.
Industrien skiller seg ut
Nesten halvparten av bedriftene innenfor industrien mangler en plan dersom de skulle utsettes for et angrep.
– Dette er en veldig sårbar bransje. Dersom en industribedrift utsettes for et angrep er sannsynligheten stor for at driften må stoppes umiddelbart. Det kan bli svært kostbart. Undersøkelsen viser også at det er i industrien færrest bedrifter har en cyberforsikring. Faktisk svarer hele 65 prosent at dette ikke på plass, sier Thomas Tømmernes.
Vanligst med sosial manipulering
57 prosent av angrepene er i form av såkalt manipulering som for eksempel phising. På andre plass kommer hendelser forårsaket av egne ansatte og datainnbrudd fra utenforstående. En av tre virksomheter vet heller ikke om de har hatt et sikkerhetsbrudd eller ikke.
– Innen nettkriminalitet er det store mørketall. Mange er lykkelig uvitende om sikkerhetsbrudd som rammer virksomheten. Det er mange eksempler på it-kriminelle som kommer seg på innsiden av en bedrift uten å oppdages. Den generelle sikkerhetssituasjonen blir stadig mer krevende og uoversiktlig, og våre sikkerhetseksperter er vitne til langt flere hendelser enn tidligere, sier Tømmernes.
Tredobling i antallet alvorlige angrep
Mellom 2019 og 2021 har det i Norge vært en tredobling i antallet alvorlige angrep mot det private og det offentlige. Et tall som også har holdt seg stabilt gjennom 2022. Sikkerhetsmyndighetene mener i sin trusselvurdering at norske bedrifter må øke tempoet på sikkerhetsarbeidet som en konsekvens av at angrepene blir mer komplekse og sofistikerte.
– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å stå imot de nettkriminelle. Men er du uforberedt står du helt avkledd under et angrep. Det kan få enorme konsekvenser, avslutter Tømmernes.
Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige
På smelteverk strømmer flytende metall fra store smelteovner. Det manuelle arbeidet har vært svært krevende, og forbundet med risiko for de de som jobber der. TappingMate er en robot som tar mennesket ut av tappesonen.
– Det er et tøft miljø, vi har holdt på i fem år med å utvikle løsninger for smelteverk og tapping av metall. Med maskinsyn, sensorikk og automatisering vil roboten skape en bedre arbeidshverdag for ansatte, redusere utslipp og gjøre industrien mer lønnsom, sier Bjørn Audun Risøy, leder for innovasjon og utvikling i Momek, og daglig leder i Momek TappingMate AS.
Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen
Den tyske bilprodusenten tester for tiden bruken av humanoide robot ved Digital Factory Campus i Berlin. "Apollo" transporterer komponenter til produksjonslinjen, og lærer seg å jobbe autonomt.
KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad
Avansert måleteknologi sørger for svært nøyaktige målinger av oljen som eksporteres fra Norge, for riktig avregning til kunder og beskatning til staten.
Med siktet innstilt på forbedring og forenkling av instrumenteringen
Han elsker å løse tekniske utfordringer, gjerne i team. Forenkling og forbedring står høyt i kurs, men det må ligge et «business case» bak når ny teknologi skal i sving.
