Målsettingene skal være vitenskapsbaserte
Mer moderne holdning til eierskap
Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte regjeringens eierskapsmelding fredag 21. oktober. Meldingen gir et klart budskap om at det ønskes en grønnere profil på bedriftene staten har eierskapsinteresser i. Hovedtittel på Stortingsmelding nummer 6 2022 – 2023 er; Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Vestre brukte mye tid på pressekonferansen til å snakke om det grønne skiftet.
- Vi skal ha flere for forventninger til selskapene hvor staten er involvert i, var budskapet fra Vestre. Målet er nå å argere mer som en privat eier. Våre mål skal klart uttrykkes overfor eierne, og så forventer vi at de følger opp.
FNs bærekraftsmål blir viktig å følge opp. Vestre henviste til alle 17 målene. Som regel velger styret i private selskaper ut noen av disse målene i forretningsplan. Nå skal alle målene tas med i betraktning. – Det er ledelsens ansvar å følge opp signalene fra eierne, sa næringsministeren. Vi forventer at bærekratsmålene integreres i strategien og følges opp i det daglige virke.
Vitenskapsbasert
- Det er de små skritt i sum som gir resultater, var budskapet fra Vestre. Målsettingene skal være vitenskapsbaserte. Uten et faglig godt grunnlag, har det ikke noen hensikt å sette mål. Videre skal mål og resultater være dokumenterbare og verifiseres. Alle virksomhetene skal nå gi årlig klimarapportering. Av i alt 70 selskaper hvor staten har helt eller delvis eierskap er det under 10 selskaper som har null målsetting for CO2 utslipp i 2050. Denne målsettingen krever næringsministeren at flere selskaper følger opp. Videre er naturmangfold et tema som selskapene må følge med på. Kravet er at bedriftene skal gi positiv påvirkning på naturmangfoldet og økosystemet.
- Vi har store ambisjoner med statens eierskap i norske bedrifter, sa vestre. Det gjelder både bærekraftsengasjementet og selskapenes samfunnsmessige ansvar
Næringspolitikk
- Regjeringens målsetting er ikke å redusere statens eierskap i norsk industri, sa Vestre. Den er heller ikke å øke eierskap. Vi har en pragmatisk holdning til hva staten skal eie. Men vi vil være mer aktive. I stortingsmeldingen som nå presenteres skrur vi på de fleste målsettinger. Forventingene til selskapenes virksomhet blir flere og tydeligere.
Den store snakkisen under pressekonferansen var regjeringens økte oppmerksomhet mot lederlønninger. Målsettingen er nå at topplederens lønn ikke skal øke mer en gjennomsnittet av lønnsveksten hos de ansatte. Foreslår styret høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet, skal det begrunnes og presenteres på generalforsamlingen. – Hvis vi ikke ser at begrunnelsen er god, vil staten stemme imot, sa Vestre. De store landsomfattende mediene viste størst oppmerksomhet om dette punktet under spørrerunden. Bærekraft og aktiv medvirkning i selskapenes strategiutvikling var ikke av så stor interesse.
Det blir spennende å se om de ambisiøse målsettingene blir fulgt opp og gir fart i det grønne skiftet i industrien.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
for optimalisere prosjektering og. Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Hurra for den lille (trykk)forskjellen
Mengdemålingens arbeidshest
Andre del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på en skikkelig klassiker innen mengdemåling, nemlig differansetrykk.
Med en fartstid på over hundre år, danner teknologien basis for en rekke varianter kjent som måleblende, pitotmåler, venturirør, wedge-element og kone-måler.
Kunstig intelligens kan gjøre industrien sikrere og mer effektiv
Drømmen om færre falske alarmer, tryggere og mer effektiv drift av industrielle anlegg rykker stadig nærmere, godt hjulpet av kunstig intelligens (KI). Vi tar pulsen på hvordan teknologien kan forbedre alarmsystemene i industrielle styringssystemer.
