
Målsettingene skal være vitenskapsbaserte
Mer moderne holdning til eierskap
Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte regjeringens eierskapsmelding fredag 21. oktober. Meldingen gir et klart budskap om at det ønskes en grønnere profil på bedriftene staten har eierskapsinteresser i. Hovedtittel på Stortingsmelding nummer 6 2022 – 2023 er; Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Vestre brukte mye tid på pressekonferansen til å snakke om det grønne skiftet.
- Vi skal ha flere for forventninger til selskapene hvor staten er involvert i, var budskapet fra Vestre. Målet er nå å argere mer som en privat eier. Våre mål skal klart uttrykkes overfor eierne, og så forventer vi at de følger opp.
FNs bærekraftsmål blir viktig å følge opp. Vestre henviste til alle 17 målene. Som regel velger styret i private selskaper ut noen av disse målene i forretningsplan. Nå skal alle målene tas med i betraktning. – Det er ledelsens ansvar å følge opp signalene fra eierne, sa næringsministeren. Vi forventer at bærekratsmålene integreres i strategien og følges opp i det daglige virke.
Vitenskapsbasert
- Det er de små skritt i sum som gir resultater, var budskapet fra Vestre. Målsettingene skal være vitenskapsbaserte. Uten et faglig godt grunnlag, har det ikke noen hensikt å sette mål. Videre skal mål og resultater være dokumenterbare og verifiseres. Alle virksomhetene skal nå gi årlig klimarapportering. Av i alt 70 selskaper hvor staten har helt eller delvis eierskap er det under 10 selskaper som har null målsetting for CO2 utslipp i 2050. Denne målsettingen krever næringsministeren at flere selskaper følger opp. Videre er naturmangfold et tema som selskapene må følge med på. Kravet er at bedriftene skal gi positiv påvirkning på naturmangfoldet og økosystemet.
- Vi har store ambisjoner med statens eierskap i norske bedrifter, sa vestre. Det gjelder både bærekraftsengasjementet og selskapenes samfunnsmessige ansvar
Næringspolitikk
- Regjeringens målsetting er ikke å redusere statens eierskap i norsk industri, sa Vestre. Den er heller ikke å øke eierskap. Vi har en pragmatisk holdning til hva staten skal eie. Men vi vil være mer aktive. I stortingsmeldingen som nå presenteres skrur vi på de fleste målsettinger. Forventingene til selskapenes virksomhet blir flere og tydeligere.
Den store snakkisen under pressekonferansen var regjeringens økte oppmerksomhet mot lederlønninger. Målsettingen er nå at topplederens lønn ikke skal øke mer en gjennomsnittet av lønnsveksten hos de ansatte. Foreslår styret høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet, skal det begrunnes og presenteres på generalforsamlingen. – Hvis vi ikke ser at begrunnelsen er god, vil staten stemme imot, sa Vestre. De store landsomfattende mediene viste størst oppmerksomhet om dette punktet under spørrerunden. Bærekraft og aktiv medvirkning i selskapenes strategiutvikling var ikke av så stor interesse.
Det blir spennende å se om de ambisiøse målsettingene blir fulgt opp og gir fart i det grønne skiftet i industrien.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Rent mel i posen, og masse annet snadder
Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere
ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.











