Han er driftsingeniør og leder sonevannsarbeidet i avdelingen for ledningsnett i Lillehammer kommune. Ansvaret innebærer blant annet drift og vedlikehold av rørledningene som forsyner kommunen rent vann.

260 kilometer med vannledninger

- Drikkevannsnettet er enormt. Det er snakk om 260 kilometer med rørledninger, noe som tilsvarer avstanden mellom Lillehammer og Trondheim i luftlinje, forklarer Myklebust-Vårvang.

Han forteller at kommunen har i lang tid arbeidet med å oppdage og utbedre lekkasjer. Fra 2013-2022 reduserte kommunen vannforbruket fra 18-19 000 kubikkmeter i døgnet til et sted mellom 8-9 000 kubikkmeter i døgnet.

Kommunen har fram til nå primært brukt mikrofoner som lytter etter lekkasjer, men innså at flere feil kun avdekkes med nye måleinstrumenter og et system for å samle dataen.

- Det kunne gå uker og måneder fra vi fikk indikasjoner om at noe er galt til vi faktisk klarte å identifisere lekkasjen. Utfordringen var nettopp størrelsen på ledningsnettet. Det var som å finne nåla i høystakken.

Tetter lekkasjer raskere

Høsten 2022 fikk kommunen bistand fra Guard Automation, et norsk selskap spesialisert innen automasjon og systemintegrasjon. 15 nye elektromagnetiske vannmålere ble installert på ledningsnettet i kommunen. Det har gjort det mulig «å dele opp høystakken», noe som gjør det enklere og raskere å oppdage og utbedre lekkasjer.

- Allerede har vi identifisert tre vannlekkasjer med det nye systemet, to er fikset og en utbedres i disse dager. Det viser at systemet fungerer, sier Myklebust-Vårvang.

De nye batteridrevne-målerne registrerer mengden vann som strømmer gjennom et gitt rør hvert 15 minutt. Dataen tar veien opp fra bakken og sendes til skytjenesten Guard Cloud som sammenstiller og presenterer innsikten for driftslederen og hans team.

- Gjennom skyløsningen ser vi hvor mye vann som strømmer gjennom rørene. Dersom det går unormalt mye vann gjennom en ledning om natten, når forbruket er lavest, er det et tegn på lekkasje. Vi kan også sette opp alarmer og motta varslinger som indikerer feil. Systemet sjekkes hver dag og er nå et viktig verktøy i vårt arbeid, sier Myklebust-Vårvang.

Lekkasjer er et stort problem i Norge

Divisjonsleder i Sandefjord-baserte Guard Automation, Jon Egil Ek, forklarer at selskapet bistår nær 40 prosent av norske kommuner med systemer knyttet til kritisk infrastruktur. Selskapet merker en økende interesse knyttet til vanntapsanalyser.

- Flere og flere kommuner prioriterer dette, men fortsatt er det mange som mangler utstyr og systemer som gjør lekkasjesøk treffsikkert. Nøkkelen er å koble riktig måleutstyr opp mot en plattform som kan hente data fra mange kilder, og presentere innsikten slik at det er enklere for kommunen å både avdekke og utbedre lekkasjer raskere.

Et enormt forbedringspotensial

Lillehammer kommune produserer nesten 4 millioner kubikkmeter med rent drikkevann i året. Tross målrettet arbeid over tid går fortsatt mye vann til spille.

- I Norge sløser vi uhorvelige mengder med rent drikkevann. Her i Lillehammer er det snakk om et tap på 20-30 prosent av alt vannet vi produserer, sier driftsingeniøren.

Myklebust-Vårvang har god kjennskap til hvordan lekkasjesøk gjennomføres i Norge i dag. Han sitter blant annet i styret og faggrupper i bransjeforeningen Rørinspeksjon Norge.

- Mye av det tapte vannet havner i kloakken og må renses på nytt. Det er svært ressurskrevende. Forbedringspotensialet er formidabelt og gevinstene store både fra et økonomisk- og miljømessig perspektiv, sier han.

Myklebust-Vårvang anslår at vanntapet i Danmark er 7-8 prosent, og mener det bør innføres standarder som sikrer bedre overvåkning av vannledningsnettet.

- Mange kommuner arbeider ikke engang med problematikken, og når det koster omtrent 25 kroner å produsere en kubikkmeter med rent drikkevann sier det seg selv at det er mye penger å spare.

Driftsingeniøren forteller at kommunen har to heltidsansatte som jobber med å identifisere lekkasjer på ledningsnettet som består av både nye og gamle rør, der de eldste er over 100 år gamle. 

- Fremover skal vi installere ytterligere 15 nye målere på vannledningsnettet, og vi vurderer muligheten for å benytte samme metodikk i arbeid med flomberedskap. Gevinstene knyttet til datainnhenting er enorme, og vi ser frem mot å samarbeide med Guard videre i dette arbeidet, avslutter Myklebust-Vårvang.