Generativ AI har potensial til å øke Fastlands-Norges BNP med 9% innen ti år, noe som tilsvarer 320-350 milliarder kroner.

En forsinkelse på fem år i å ta i bruk generativ AI kan redusere den årlige potensielle BNP-veksten fra 9% til 2%.

Omtrent 68% av norske arbeidsplasser vil i fremtiden bruke generativ AI på jobb.

Generativ kunstig intelligens kan øke Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) med 9 prosent innen ti år, noe som tilsvarer 320-350 milliarder kroner, ifølge en ny studie utført av Implement Consulting Group på oppdrag fra Google. En forutsetning for å realisere dette potensialet er at Norge handler i tide. En forsinkelse på bare fem år i å implementere AI i det norske samfunnet kan redusere den potensielle BNP-veksten fra 9 prosent til 2 prosent. Dette tilsvarer et tap på 250-280 milliarder kroner i året. 

– AI representerer en betydelig mulighet for Norge, men å realisere dette potensialet kommer ikke av seg selv. Vi må handle nå for at Norge skal styrke sin økonomiske vekst, forbedre arbeidstakernes ferdigheter og sikre sin posisjon som en digitalt ledende nasjon. Å ignorere dette plattformskiftet er ikke et alternativ - det vil føre til tapte muligheter og en svekket konkurranseevne, sier Tine Austvoll Jensen, norgessjef i Google. 

Øker produktiviteten i alle sektorer

Den økonomiske veksten vil hovedsakelig komme fra økt produktivitet når arbeidstakere tar i bruk AI som et verktøy for å forbedre sine ferdigheter og effektivitet. Generativ AI forventes å spille en støttende rolle i nærmere 2 millioner jobber her til lands, og hele 84 prosent av norske arbeidstakere mener at teknologien vil hjelpe dem å bli mer produktive. 

Selv om AI kan øke produktiviteten i alle sektorer, ligger det største økonomiske potensialet i tjenestesektoren, som anslås å stå for 80 prosent av veksten. Ifølge rapporten er det en svært liten prosentandel av norske arbeidstakere – kun fem prosent – som risikerer å bli helt eller delvis erstattet. Samtidig forventes det at det oppstår nye jobber i den AI-drevne økonomien som vil erstatte jobbene som går tapt på grunn av automatisering.

Norge ligger bak andre land tross godt utgangspunkt

Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med AI, slår rapporten fast. Norge presterer bra på grunnleggende drivere for AI-adopsjon, som infrastruktur og digital sikkerhet. Samtidig ligger Norge bak andre sammenlignbare land i Europa når det gjelder regulatorisk tilrettelegging og en tydelig, retningsgivende offentlig AI-strategi. 

Rapporten viser også at små og mellomstore bedrifter (SMB-er) i Norge henger etter større bedrifter når det gjelder å ta i bruk AI.  Selv om generative AI-modeller har potensial til å øke bruken av kunstig intelligens i SMB-ene, kan regulatorisk usikkerhet og mangel på ferdigheter være til hinder.

For å maksimere gevinstene fra AI, peker rapporten på flere nødvendige tiltak:

• Fremme utbredt adopsjon og universell tilgjengelighet av AI-verktøy.
• Bygge en AI-drevet arbeidsstyrke ved å investere i menneskelig kapital, utdanning og opplæringssystemer.
• Skape et gunstig og tilpasset AI-regelverk.
• Muliggjøre innovasjon og investere i AI-forskning og -utvikling.
• Investere i AI-infrastruktur og datakraft.

– For å sikre at Norge ikke faller bak andre ledende land innen AI, må vi være bevisst på hvilke utfordringer vi står overfor og korrigere retning. Dette er avgjørende skritt for å maksimere gevinstene fra kunstig intelligens og sikre at Norge holder seg i fronten av den teknologiske utviklingen, avslutter Jensen.