Klimaendringer og det grønne skiftet. Geopolitikk og regionalisering av økonomien. Et økende behov for kraft – både på kort og lang sikt. Det var noen av de store temaene som ble berørt på konferansen. 

En utvidelse av kraftproduksjonen med nye grønne kilder – havvind, landvind, solenergi – går hånd i hånd med behovet for konliktløsning. 

Vil myndighetene klare å få opp farta i den grønne energiomstillingen? Foreløpig har vi klart å kutte utslippene våre med kun 4,6 % siden 1990. I 2030 vil de måtte halveres! 

Vi mener at årene 2024-2030 er tiden når selskaper må skjerpe innsatsen på å styrke Norge med solide og fremtidsrettede digitale løsninger for å nå klimamålene forankret i Paris-avtalen og utnytte energi og ressurser maskimalt. Det vil samtidig skape en lønnsom og bærekraftig vekst i landet. 

Vårt land er sterkt knyttet til Europa, både markedsmessig og kulturelt. Norge må se energiøkonomiserings- og klimatiltak ikke bare som en utfordring, men som en mulighet for innovasjon og mer lønnsom vekst. En mer ressurseffektiv industri- og byggebransje danner grunnlaget også for å eksportere teknologi som vil gjøre oss i stand til å skille oss ut internasjonalt. 

Kompetanseutvikling og bruk av kunstig intelligens for å effektivisere, vil derfor bety at norske bedrifter må satse på KI mer strategisk og med målrettede planer.

Kunstig intelligens brukes nå hovedsakelig av folk under 35 år og få bedrifter satser på den strategisk, ble det undertreket på konferansen. 

Generativ KI er åpen for alle, og det haster å bruke det. Vi tilføyer: det må brukes på en meget samfunnsbevisst og målrettet måte! 

For kunstig intelligens vil – ifølge en fersk rapport av Schneider Electric – føre til at datasentre vil øke sitt energiforbruk med 26-36 % årlig. Med utgangspunkt i rapporten, har vi kalkulert at datasentre i 2028 vil bruke opptil 90 gigawatt energi globalt. Dette tilsvarer et årlig energiforbruk på opptil 788 terawattimer – hele 5,6 ganger Norges totale energiforbruk, som i dag er på rundt 140 terawattimer.

Nytenkende og spesielt tverrfaglige tekniske løsninger med systemintegrering vil være utslagsgivende for å effektivisere og sikre denne utviklingen. 

Vi er derfor spent på hvordan planene til regjeringen vil slå ut i 2024. 

Nye fornybare kilder og kraftnettet må bygges ut raskt og konflikter løses. Mens energieffektivisering er fullstendig konfliktløst!

For å skjerpe fokuset på enøk må Norge bruke forpliktende midler: skjerpede krav og rask videreutvikling av tekniske standarder. Vi venter spent på resultatet av høringen angående loven om offentlige anskaffelser, som skal bli enklere og mer bærekraftige (fristen er 10. februar). Vil det hjelpe? Hva med private aktører?

Verden venter ikke på Norge. Den følelsen ble forsterket under konferansen. Tempoet i utviklingen er tydeligvis ikke raskt nok, og vendepunktet som ble nevnt på konferansen, tilsa at det ikke var noe nytt på denne fronten. 

Vi ønsker mer handling og mindre prat. Norge ligger etter.