Av Randi Mogerhagen, Schneider Electric og styremedlem i Integra
Ja til kunstig intelligens, men har vi nok fokus på energieffektivisering
NHO-årskonferansen 2024 – med lederskap og løsninger som hovedtema er over. Norge og Europas situasjon var i fokus. Vi befinner oss i en brytningstid. I en verden hvor uforutsigbarheten er blitt det eneste forutsigbart. Vår fremtid er avhengig av godt lederskap, basert på et solid verdigrunnlag og vilje til konfliktløsning.
Klimaendringer og det grønne skiftet. Geopolitikk og regionalisering av økonomien. Et økende behov for kraft – både på kort og lang sikt. Det var noen av de store temaene som ble berørt på konferansen.
En utvidelse av kraftproduksjonen med nye grønne kilder – havvind, landvind, solenergi – går hånd i hånd med behovet for konliktløsning.
Vil myndighetene klare å få opp farta i den grønne energiomstillingen? Foreløpig har vi klart å kutte utslippene våre med kun 4,6 % siden 1990. I 2030 vil de måtte halveres!
Vi mener at årene 2024-2030 er tiden når selskaper må skjerpe innsatsen på å styrke Norge med solide og fremtidsrettede digitale løsninger for å nå klimamålene forankret i Paris-avtalen og utnytte energi og ressurser maskimalt. Det vil samtidig skape en lønnsom og bærekraftig vekst i landet.
Vårt land er sterkt knyttet til Europa, både markedsmessig og kulturelt. Norge må se energiøkonomiserings- og klimatiltak ikke bare som en utfordring, men som en mulighet for innovasjon og mer lønnsom vekst. En mer ressurseffektiv industri- og byggebransje danner grunnlaget også for å eksportere teknologi som vil gjøre oss i stand til å skille oss ut internasjonalt.
Kompetanseutvikling og bruk av kunstig intelligens for å effektivisere, vil derfor bety at norske bedrifter må satse på KI mer strategisk og med målrettede planer.
Kunstig intelligens brukes nå hovedsakelig av folk under 35 år og få bedrifter satser på den strategisk, ble det undertreket på konferansen.
Generativ KI er åpen for alle, og det haster å bruke det. Vi tilføyer: det må brukes på en meget samfunnsbevisst og målrettet måte!
For kunstig intelligens vil – ifølge en fersk rapport av Schneider Electric – føre til at datasentre vil øke sitt energiforbruk med 26-36 % årlig. Med utgangspunkt i rapporten, har vi kalkulert at datasentre i 2028 vil bruke opptil 90 gigawatt energi globalt. Dette tilsvarer et årlig energiforbruk på opptil 788 terawattimer – hele 5,6 ganger Norges totale energiforbruk, som i dag er på rundt 140 terawattimer.
Nytenkende og spesielt tverrfaglige tekniske løsninger med systemintegrering vil være utslagsgivende for å effektivisere og sikre denne utviklingen.
Vi er derfor spent på hvordan planene til regjeringen vil slå ut i 2024.
Nye fornybare kilder og kraftnettet må bygges ut raskt og konflikter løses. Mens energieffektivisering er fullstendig konfliktløst!
For å skjerpe fokuset på enøk må Norge bruke forpliktende midler: skjerpede krav og rask videreutvikling av tekniske standarder. Vi venter spent på resultatet av høringen angående loven om offentlige anskaffelser, som skal bli enklere og mer bærekraftige (fristen er 10. februar). Vil det hjelpe? Hva med private aktører?
Verden venter ikke på Norge. Den følelsen ble forsterket under konferansen. Tempoet i utviklingen er tydeligvis ikke raskt nok, og vendepunktet som ble nevnt på konferansen, tilsa at det ikke var noe nytt på denne fronten.
Vi ønsker mer handling og mindre prat. Norge ligger etter.
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
