De bygde for evig fremtid – noe som viste seg å være tre tiår
NTNU-forsker Jonas Nøland uttaler den 15. mai i Finansavisen at flere datasenter og kunstig intelligens vil skape et «uendelig kraftbehov». Kanskje er dette det siste bidraget i det som allerede ser ut til å bli den perfekte storm.
I årene fra 1970 til slutten av 90-tallet var det en enorm utbygging av elnettet i Norge. Den gang bygdes et nett som overgikk forventet forbruk, selv med en betydelig vekst; et nett for «evigheten». Fra 90-tallet sank utbyggingen dramatisk grunnet innføringen av nye reguleringer. Ser man på antall kilometer luftledninger utbygd i regional- og transmisjonsnettet, ble utbyggingen redusert til en fjerdedel på kun få år.
Siden den gang har elforbruket økt betraktelig, drevet frem av ny teknologi og overgangen til det som skal bli et helelektrisk samfunn. At nettopp ny teknologi, som også er tiltenkt en rolle i reduksjonen i elforbruket og derav klimautfordringen, nå skaper et «uendelig kraftbehov», er et godt bilde på utfordringen vi står ovenfor.
Det estimeres en investering i det norske transmisjonsnettet (de største mastene som flytter mest strøm) på mellom 60 og 100 milliarder kroner frem mot 2030, og det tilsvarende for regional- og distribusjonsnettet. En vesentlig del av dette er vedlikehold av eksisterende nett. I årene som kommer vil det bli avgjørende å benytte teknologien vi allerede har. Økt utskiftning av eksisterende liner, hvor økt bruk av HTLS-liner (high temperature low sag) gir umiddelbar effekt og bidrar til vesentlig forbedring av eksisterende anlegg. Det er viktig for lommeboka til folk, når datasentrene skal stå på døgnet rundt.
Samtidig er vi ikke alene om å ha store utfordringer med kapasitet og manglende vedlikehold av eksisterende elnett. Og vi er ikke alene om et økt overføringsbehov på bakgrunn av overgangen til fornybar energi og utbyggingen av flere datasenter. Dette er en utfordring i hele Europa. Mot 2030 vil energiforbruket i EU økes med 60%, og en estimert investering i elnetttet på nær 600 milliarder euro vil være nødvendig.
Melbye er i dag en stor leverandør av kritisk infrastruktur i Norge, og har operert flere tiår som en leverandør til elnettet i Norden. Vi heier frem alle aktører som setter fokus på behovet for økt investeringstakt, bruk av velkjent teknologi og utvikling av elnettet for å gjøre stormen minst mulig. I mellomtiden skal vi gjøre vårt beste for å sikre materiell i et internasjonalt marked preget av geopolitisk uro, usikre fraktruter og kommende råvareutfordringer. Et marked hvor selv 100 millarder kroner kan bli smått.
Phoenix Contact styrker salgsteamet
Phoenix Contact har ansatt Thomas Pettersen i rollen som Sales Responsible Distribution. Thomas tiltrådte stillingen i november og vil ha ansvar for å videreutvikle samarbeidet med våre distribusjonspartnere.
KROHNE styrker satsingen på landbasert industri
KROHNE har ansatt Ola Christensen Braathe. Han arbeider som salgsingeniør innen prosessinstrumentering og analyse for landbasert industri. Braathe kommer fra stillingen som automatiker hos Stabburet i Fredrikstad. Der startet han i 2017 og har blant annet jobbet med drift, vedlikehold og programmering av maskiner og produksjonslinjer for næringsmidler.
EtherCAT oppfyller CRA-kravene
EtherCAT oppfyller kravene i Cyber Resilience Act (CRA) for Security Level 2 uten behov for endringer. Utvidelser er samtidig under utvikling for spesielt krevende applikasjoner. TÜV SÜD samarbeider med EtherCAT Technology Group (ETG) om en tilhørende vurderingsrapport.
Brevik CCS: Verdens første sementfabrikk med karbonfangst kjører velkjent automatisering
Karbonfangstanlegget kalles en teknisk revolusjon med nyvinninger på mange plan som skal fange mer CO2 enn utslippene fra fossilbilparken i hovedstaden. Men, når det kommer til automatiseringsteknologi, kjører Heidelberg Materials knallhardt på velprøvde løsninger som matcher sementfabrikkens.
