Et nytt energilagringssystem kalt Y.Cube skal gjøre det enklere for norske virksomheter å utnytte fornybare energikilder og ha tilgjengelig kraft selv i de mest grissgrendte strøk.

Utviklingssjef for Aggreko, Greger Ruud, mener løsningen er særlig relevant for Norden:

– I takt med at det produseres mer fornybar energi gjennom solceller og vindturbiner øker behovet for energilagring i Norden. Y.Cube er et fleksibelt energilagringssystem som tar denne utviklingen på alvor og gjør det enklere å investere i fornybar produksjon, sier Ruud.

Energilagringssystemet er bygget opp i en seks meter lang container. Den inkluderer 1MW litium-ionbatterier, inverter, HVAC, brannbeskyttelse og hjelpekomponenter som er testet og forhåndsmontert. Løsningen er mobil og modulær, og finnes i to varianter med varighet på 30 minutter og 60 minutter.

Kraftreserver bidrar til balanse i strømnettet

Veksten i elektrifisering og fornybar produksjon fører til økt volatilitet i strømnettet. Hurtigreserver som sender strøm begge veier kan bidra til å sikre at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet.

– Virksomheter med et stort energibehov har ofte også store reserver. Disse energireservene kan bidra til å stabilisere strømnettet, sier Ruud og viser til forslaget fra de systemansvarlige nettselskapene i Norden om å endre reservemarkedet for kraft.

Direktør for System- og markedsutvikling i Statnett, Kristin Munthe trakk frem analyser som viste til en nordisk besparelse på 500 millioner kroner årlig når forslaget om automatiske hurtigreserver ble sendt inn tidligere i år:

– Vi foreslår at det blir opprettet et kapasitetsmarked som gjør at de som ønsker å stille med slike hurtige reserver, får betalt for å ha kapasiteten tilgjengelig ved behov, i tillegg til å få betalt dersom reserven faktisk blir brukt.

– Gjennom dette vil vi kunne utnytte både kraftressurser og overføringsnettet på en mer effektiv måte. Dette er nyskapende og svært lønnsomt. Når vi etter planen skal kjøpe 300 MW av disse reservene i Norden i alle årets timer, viser analyser at den nordiske besparelsen kan være 500 millioner kroner årlig.

Greger mener dette forslaget vil ha store innvirkninger på lønnsomheten for energilagringsystemer.

– Forslaget viser at reservekraft ikke bare er en kostnadsdriver, men et viktig instrument for å balansere vårt strømnett som man kompenseres for. Når vi eksempelvis vet at omtrent 40 prosent av driftskostnadene til datasentre er knyttet til energi, er det klart dette har stor betydning for lønnsomheten, avslutter Ruud.

I løpet av Oktober vil vi få svar på om forslaget fra Statnett, Fingrid, Svenska kraftnät og Energinet godkjennes.

Om Aggreko:

Aggreko er verdens ledende tilbyder av mobile og modulære løsninger innen kraft, temperaturkontroll og energitjenester. Vi streber etter å stadig utvikle nye innovative løsninger som møter våre kunders utfordringer på en så kostnadseffektiv, fleksibel og miljøvennlig måte. Fra byutvikling og unike næringslivsprosjekter til nødhjelpsprosjekter, vi kan stille med ekspertise og utstyr hvor som helst, enten det er midt i storbyen eller et svært avsidesliggende sted. Siden 1962 har Aggreko vokst fra å være en liten lokal virksomhet til å bli en global energipionér. Vi har mer enn 7300 ansatte og arbeiderer i mer enn 100 land. I 2017 omsatte vi for omtrent 2,2 milliarder USD, vi er børsnotert på London Stock Exchange (AGK.L) og vårt hovedkontor er i Skottland.

For mer informasjon, vennligst besøk: https://www.aggreko.com/nb-no