Læretiden var hos Kværner på Tranby, nå Aker. I alt var Stig Grani seks år på denne arbeidsplassen.

- Som ung fagarbeider tok jeg det for gitt at vi ble tatt godt hånd om og fikk interessante faglige utfordringer. I ettertid har jeg skjønt at tiden på Tranby har gitt meg et fantastisk solid faglig fundament. Oppgavene vi utførte var ganske avanserte og jeg er takknemmelig for den tiden jeg fikk sammen med gode kolleger, sier Grani. Fra Kværner gikk ferden til Elektrisk Produksjon i Drammen. Der jobbet han i automatiseringsavdelingen. Hos denne arbeidsgiveren var det også et godt faglig nivå.

Stig ble tatt ut til å delta i Norges Mesterskapet for automatikkere i 1994. Resultatet var over forventning. Han vant og ble tatt ut på laget som skulle representere Norge i det som da ble kalt yrkes OL. Siden den Internasjonale Olympiske Komité er veldig streng med bruken av betegnelsen OL, heter nå konkurransen World Skills.

Viktig erfaring
Stigs lag fikk ferdeplass og beste ikke asiatiske lag i yrkes OL i 1995. - Det var en fantastisk opplevelse og svært lærerikt. Den viktigste lærdommen var nok at vi kunne konkurrere på lik linje med de beste internasjonale industriland. Deltakerne fra Korea, Japan og Taiwan deltok på helt andre forutsetninger enn resten av deltakerne. Både myndigheter og industrien satser stor på slike arrangementer og det brukes store midler på å få frem gode utøvere. Vi kan nesten sammenligne med å delta på det norske ski landslaget og det nigerianske. Personlig ga deltakelsen meg mer en bare en god plassering.

Konkurranseinstinktet ble nok vekket. Jeg så at jeg kunne beherske utfordringer og oppnå mål jeg satte meg. Det er vel denne lærdommen som har vært viktigst for meg i min senere yrkeskarriere, sier StigGrani til AM NYTT.- I tillegg ga det meg også et ansikt i bransjen. De fleste som har noe med fagutdannelse blir kjent med deltakerne i de internasjonale konkurransene. - Jeg er både ekstremt teknisk interessert og følger godt med på samfunnsmessige og næringspolitiske debatter.

I perioder kan jeg fordype meg voldsomt i et spesielt teknisk tema, men etter en stund rettes så oppmerksomheten mot med medmenneskelige og samfunnsmessige forhold. I forbindelse med NM og Yrkes OL ble jeg fortalt at jeg har et sterkt konkurranseinstinkt.

Til å begynne med var jeg selv ikke klar over dette forholdet. Ved å bli bevisst denne egenskapen kan det utnyttes på en positiv måte i yrkesmessig sammenheng, mener Stig. - Jeg kjenner igjen følelsen fra konkurranse da de opplevde å ha prestert noe bra i jobbsammenheng. Dette er en positiv drivkraft, sier han.

Mer utdannelse
For å stå bedre rustet til nye utfordringer tok Stig Grani teknisk fagskole og bedriftsøkonomisk utdannelse. Hovedsponsoren i årene Stig konkurrerte var pneumatikk leverandøren Festo. Selskapet forsyner konkurransen med utstyr i tillegg til at sentrale personer deltar som dommer og faglig støtte for arrangørene. Representantene fra Festo så tydeligvis at det var potensialet i den unge fagarbeideren.

De tilbød han jobb i selskapet og siden 1996 har Festo vært Stigs arbeidsgiver. I de første årene hadde han ansvar på driftssiden. Neste steg var produktsjef som førte Stig videre til salgs- og markedssjef. Festo er organisert slik at denne posisjonen i realiteten er daglig leder for virksomheten i Norge. Fra 1. mars i år har han også fått salgs og markedsføringsansvar i Sverige. Det svenske markedet innen pneumatikk og leveranser til maskinbyggerindustriene r seks til syv ganger så stort som det norske. Salgs- og markedsføringsansvar i vært broderland krever derfor langt større oppmerksomhet enn i her på berget. Daglig ledelse for virksomheten i Sverige er en egen funksjon på grunn av størrelsen på markedet.

Bevisst valg
Det er en interessant reise unge Grani har vært med på i det tyskeide selskapet. Etter noen år i yrkeslivet tok Stig et viktig valg.

- Teknikk har alltid fasinert meg, sier han til AMNYTT.- Erfaringen jeg gjorde som ung fagmann var at fant jeg en utfordring ble det ganske altoppslukende å finne gode løsninger. Jeg kunne fordype med voldsomt i enkelte saker. Etter en stund innså jeg at denne sterke interessen for enkelt utfordringer kunne gå ut over andre gjøremål, både i jobbsammenheng og i privatlivet. Selvsagt ville

jeg ikke velge bort en teknisk relatert jobb, men jeg bestemte meg for å jobbe med mer en ren teknikk. Valget falt da lett på salg og markedsføring i den bransjen jeg allerede hadde valgt. I ettertid ser jeg at dette har vært et godt valg for meg. Erfaringene både fra læretiden hos Kværner og tiden som rendyrket fagmann hos Festo gjør at jeg lett kan diskutere med kundene våre hvilke utfordringer de har. Denne muligheten er svært viktig når det gjelder salg av tekniske løsninger.

- Da jeg jobbet på Kværner var jeg for ung og uerfaren til å innse hvor verdifull tiden i det fantastiske fagmiljøet ville bli for meg. I ettertid er jeg svært takknemlig for den hjelpen erfarne fagfolk ga en ung lærling som meg.

Kulturforskjeller – eller ikke?
De fleste har nok erfart at det er kulturforskjeller mellom teknisk og salgspersonell, men forskjellen er ikke så stor når det gjelder salg av tekniske løsninger. Man må kunne kommunisere direkte med kundene, sette oss inn i deres hverdag og diskutere systemløsninger. Skal det oppnås resultater må det være kommunikasjon mellom personer som respekterer hverandre. En god markedsføringsperson må ha forståelse for de sosiale aspektene når forskjellige personer skal kommunisere.

- Jeg fattet tidlig interesse for hvordan mennesker fungerer sammen. Etter hvert lærte jeg at det ikke er så stor forskjell på mennesker som mange liker og tro. Stig mener å ha belegg for å si at det gjelder både personer med vidt forskjellig utdanning og yrkesmessig bakgrunn og forskjellig nasjonalitet.

Positive erfaringer
- Min erfaring er at forskjellene er mest på det personlige planert. mener Stig og fortetter: - Vi må prøve å se bak personligheten, da blir det ikke forskjeller så store. Da jeg som ansvarlig for norsk virksomhet å møte den tyske ledelsen for første gang var det med stor ydmykhet. Overraskelsen var stor, jeg hadde et klart bilde i hode at tyskere er svært formelle, da jeg registrerte at det var en svært stor interesse for hvordan vi drev i Norge. Vi vet alle at Tyskland legger svært stor vekt på utdannelse. Tettheten av doktorgrader i tysk industri er langt høyere enn i norsk. Med min bakgrunn var jeg selvsagt noe spent. Men jeg ble tatt i mot på en svært god måte og følte meg raskt vel. Ledelsen i Festo la langt større vekt på resultater som blir oppnådd, enn formell bakgrunn og status.

Noe av den samme erfaringen har Stig også gjort i Sverige. I utgangspunktet er også svensker mer byråkratiske enn nordmenn. Det kan delvis forklares med at de har store foretak som krever mer av det organisatoriske, men også i vårt naboland har Stig sett at det er store variasjon blant det personell han omgås. Hans erfaring er at det er større individuelle forskjeller internt i de miljøene han har kontakt med, enn det er mellom de nasjonale kulturforskjellene.