Det har vært inspirerende og lærerikt å jobbe så tett med FFI
Rask utvikling av nød respiratorer – ikke bare i Norge
Under den daglige pressekonferansen torsdag 31. mars annonsert statsminister Erna Solberg at norske bedrifter hadde utviklet en nød respirator på rekordtid. Regjeringen har bestilt 1 000 respiratorer. Også i Danmark er et liknende prosjekt kommet omtrent like langt i utvikling av nød respiratorer.
Nød-respiratoren skal produseres i Kristiansand av den norske teknologibedriften Servi i samarbeid med Lærdal Medical. Den originale ideen kom fra sivilingeniør og teknologigründer Eivind Gransæther fra Edge Health Technologies.
Utviklingen har involvert noen av landets fremste kompetansemiljøer innen forskning og utvikling, teknologisk industridesign og medisinske fagmiljøer. FFIs rolle har vært å lede, koordinere og kvalitetssikre innovasjons- og utviklingsprosessen fra idé til prototyp, og forberede norske myndigheter på rask anskaffelse og implementering.
Effektivt samarbeid
Koronapandemien har utløst et akutt merbehov for respiratorer i hele verden, og leveringstiden fra produsentene er derfor både lenger og mer usikker enn normalt. Med den norskutviklede nød-respiratoren vil kapasiteten ved norske sykehus nå forsterkes for å unngå en situasjon som i Italia, hvor respiratormangel har ført til at mennesker som kunne ha vært reddet ikke nådde opp i prioriteringen av hvem som skal få respiratorbehandling.
– Det har vært inspirerende og lærerikt å jobbe så tett med FFI og de andre samarbeidspartnerne i dette unike utviklingsprosjektet. Jeg er imponert over FFIs kompetanse, profesjonalitet og evne til å lede et hurtig innovasjonsløp med flere aktører på en så smidig og effektiv måte, sier Tore Lærdal, daglig leder ved Lærdal Medical.
For å ytterligere forsterke den nasjonale helseberedskapen, ser Forsvarets sanitet på mulighetene for å integrere nød-respiratorene med sitt feltsykehuskonsept. Målet er å kunne tilby sykehusene avlastning dersom også behovet for intensivsengeplasser blir høyere enn det sykehusene kan tilby. – Denne tverrfaglige innovasjonsdugnaden har vært en god test og validering av FFIs nye konsept for hurtig innovasjon og teknologiutvikling, sier Bjørk. Innovasjonsmodellen er basert på tett og effektivt trekantsamarbeid mellom forskning, industriaktører og sluttbrukere.
– Vi er svært fornøyde med hva vi sammen har fått til på under tre uker. Men først og fremst er vi glade for at vi sammen har greid å ta fram en løsning som kan bidra til å redde liv dersom koronapandemien overgår helsevesenets kapasitet, sier Hanne Bjørk, forskningsdirektør ved FFI.
Ikke alle er like fornøyde
– Norsk Sykepleierforbund har ikke vært med i de vurderingene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Det er vanskelig fra intensivsykepleiere og anestesisykepleiere ståstedet å se hva nytten av de 1000 nød-respiratorene skal være. Larsen understreker at det ikke bare er kapasiteten på respiratorer, men intensivplasser, som er problemet. Hun mener at statsministeren og regjeringen ikke har forstått hovedutfordringen
– Det er ikke det som er behovet per i dag - vi mangler intensivsykepleiere, anestesisykepleiere, og leger, sier hun.
Ikke alene om å utvikle nød respiratorer
En forskergruppe ved Aalborg Universitet (AAU) i danmarkutvikler en nød respirator med det formål å redde langt flere menneskeliv under korona-pandemien. Prosjektet er et av ni prosjekter som har mottatt midler fra Kunnskapsdepartementet til koronarelatert forskning.
- Vi forventer at prototypen er ferdig og testet denne uken, sier professor og dekan Lars Hvilsted Rasmussen fra Det Sundhedsvidenskabelige. Deretter planlegger vi å bygge 10 prototyper, som vi forventer å kunne gjøre manuelt i løpet av en kort uke.
Ved Aalborg Universitet (AAU) jobber forskningsgruppen Respiratory and Critical Care Group (RCare) ved Institutt for medisin og helseteknologi i samarbeid med en rekke industripartnere med høyt trykk for å møte en alvorlig mangel på respiratorer.
De har to mål med prosjektet:
1) Å utvikle en enkel respirator som kan masseproduseres raskt.
2) Utvikle hjelpeprogramvare for å gjøre respiratoren brukervennlig for respiratorpersonalet.
Se hele saken her; https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/nod-respirator-skal-afhjaelpe-alvorlig-mangel-pa-materiel-og-personel?publisherId=8155951&releaseId=13590872
Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere
ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.
Sirkulær økonomi med digitale produktpass
EU ønsker å bli en karbonnøytral region innen 2050. Et viktig steg på veien er å etablere en sirkulær økonomi, der produktene designes for å leve lengst mulig – og at materialene kan gjenvinnes når produktets livssyklus ebber ut. For å komme dit innføres DPP, digitale produktpass som skal inneholde detaljert informasjon om produktenes opprinnelse, materialer, produksjonsprosess og miljøpåvirkning.
Profilen – Charlotte Elmelid, Vårgrønn
Brenner for bedre kontroll mellom elektro og automatisering
Charlotte Elmelid (37) leder elektriske systemer i havvindselskapet Vårgrønn. Det betyr ansvar for utvikling av elkraftsystemet i sin helhet, hvilket innebærer at elektro, instrument, kontroll og telekom skal leveres og driftes som et sømløst system. Hun er lidenskapelig opptatt av bedre kontroll på den økende gråsonen mellom elkraft og styring og muligheter med kunstig intelligens, KI.
Equinor får automatiseringsutstyr fra ulike fabrikanter til å snakke sømløst sammen
Energiselskapet kjører et omfattende Proof of Concept (PoC) med tungvektere på leverandør-, engineering- og forskningssiden for å demonstrere sømløs interoperabilitet på tvers av produkter, disipliner og alle faser i et anleggs levetid. Initiativet er del av selskapets strategi for å bli datadrevet og en våt drøm for ildsjelene i prosjektet.
