Servi Lærdal crop

Det har vært inspirerende og lærerikt å jobbe så tett med FFI

Rask utvikling av nød respiratorer – ikke bare i Norge

Under den daglige pressekonferansen torsdag 31. mars annonsert statsminister Erna Solberg at norske bedrifter hadde utviklet en nød respirator på rekordtid. Regjeringen har bestilt 1 000 respiratorer. Også i Danmark er et liknende prosjekt kommet omtrent like langt i utvikling av nød respiratorer.

Nød-respiratoren skal produseres i Kristiansand av den norske teknologibedriften Servi i samarbeid med Lærdal Medical. Den originale ideen kom fra sivilingeniør og teknologigründer Eivind Gransæther fra Edge Health Technologies. 

Utviklingen har involvert noen av landets fremste kompetansemiljøer innen forskning og utvikling, teknologisk industridesign og medisinske fagmiljøer. FFIs rolle har vært å lede, koordinere og kvalitetssikre innovasjons- og utviklingsprosessen fra idé til prototyp, og forberede norske myndigheter på rask anskaffelse og implementering. 

Effektivt samarbeid

Koronapandemien har utløst et akutt merbehov for respiratorer i hele verden, og leveringstiden fra produsentene er derfor både lenger og mer usikker enn normalt. Med den norskutviklede nød-respiratoren vil kapasiteten ved norske sykehus nå forsterkes for å unngå en situasjon som i Italia, hvor respiratormangel har ført til at mennesker som kunne ha vært reddet ikke nådde opp i prioriteringen av hvem som skal få respiratorbehandling.

– Det har vært inspirerende og lærerikt å jobbe så tett med FFI og de andre samarbeidspartnerne i dette unike utviklingsprosjektet. Jeg er imponert over FFIs kompetanse, profesjonalitet og evne til å lede et hurtig innovasjonsløp med flere aktører på en så smidig og effektiv måte, sier Tore Lærdal, daglig leder ved Lærdal Medical.

For å ytterligere forsterke den nasjonale helseberedskapen, ser Forsvarets sanitet på mulighetene for å integrere nød-respiratorene med sitt feltsykehuskonsept. Målet er å kunne tilby sykehusene avlastning dersom også behovet for intensivsengeplasser blir høyere enn det sykehusene kan tilby. –  Denne tverrfaglige innovasjonsdugnaden har vært en god test og validering av FFIs nye konsept for hurtig innovasjon og teknologiutvikling, sier Bjørk. Innovasjonsmodellen er basert på tett og effektivt trekantsamarbeid mellom forskning, industriaktører og sluttbrukere. 

– Vi er svært fornøyde med hva vi sammen har fått til på under tre uker. Men først og fremst er vi glade for at vi sammen har greid å ta fram en løsning som kan bidra til å redde liv dersom koronapandemien overgår helsevesenets kapasitet, sier Hanne Bjørk, forskningsdirektør ved FFI.

Ikke alle er like fornøyde

– Norsk Sykepleierforbund har ikke vært med i de vurderingene, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Det er vanskelig fra intensivsykepleiere og anestesisykepleiere ståstedet å se hva nytten av de 1000 nød-respiratorene skal være. Larsen understreker at det ikke bare er kapasiteten på respiratorer, men intensivplasser, som er problemet. Hun mener at statsministeren og regjeringen ikke har forstått hovedutfordringen

– Det er ikke det som er behovet per i dag - vi mangler intensivsykepleiere, anestesisykepleiere, og leger, sier hun.

Dansk nød respirator crop.jpg

Ikke alene om å utvikle nød respiratorer

En forskergruppe ved Aalborg Universitet (AAU) i danmarkutvikler en nød respirator med det formål å redde langt flere menneskeliv under korona-pandemien. Prosjektet er et av ni prosjekter som har mottatt midler fra Kunnskapsdepartementet til koronarelatert forskning.

- Vi forventer at prototypen er ferdig og testet denne uken, sier professor og dekan Lars Hvilsted Rasmussen fra Det Sundhedsvidenskabelige. Deretter planlegger vi å bygge 10 prototyper, som vi forventer å kunne gjøre manuelt i løpet av en kort uke.

Ved Aalborg Universitet (AAU) jobber forskningsgruppen Respiratory and Critical Care Group (RCare) ved Institutt for medisin og helseteknologi i samarbeid med en rekke industripartnere med høyt trykk for å møte en alvorlig mangel på respiratorer.
De har to mål med prosjektet:
1) Å utvikle en enkel respirator som kan masseproduseres raskt.
2) Utvikle hjelpeprogramvare for å gjøre respiratoren brukervennlig for respiratorpersonalet.

Se hele saken her; https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/nod-respirator-skal-afhjaelpe-alvorlig-mangel-pa-materiel-og-personel?publisherId=8155951&releaseId=13590872

Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige

Robot skal gjøre smelteverk mer effektive og bærekraftige

På smelteverk strømmer flytende metall fra store smelteovner. Det manuelle arbeidet har vært svært krevende, og forbundet med risiko for de de som jobber der. TappingMate er en robot som tar mennesket ut av tappesonen.

– Det er et tøft miljø, vi har holdt på i fem år med å utvikle løsninger for smelteverk og tapping av metall. Med maskinsyn, sensorikk og automatisering vil roboten skape en bedre arbeidshverdag for ansatte, redusere utslipp og gjøre industrien mer lønnsom, sier Bjørn Audun Risøy, leder for innovasjon og utvikling i Momek, og daglig leder i Momek TappingMate AS.

Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen

Mercedes-Benz bruker humanoid robot i produksjonen

Den tyske bilprodusenten tester for tiden bruken av humanoide robot ved Digital Factory Campus i Berlin. "Apollo" transporterer komponenter til produksjonslinjen, og lærer seg å jobbe autonomt.

KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad

KROHNE-teknologi måler verdier for en halv milliard daglig på Mongstad

Avansert måleteknologi sørger for svært nøyaktige målinger av oljen som eksporteres fra Norge, for riktig avregning til kunder og beskatning til staten.

Profilen – Trygve Dirdal

Med siktet innstilt på forbedring og forenkling av instrumenteringen

Han elsker å løse tekniske utfordringer, gjerne i team. Forenkling og forbedring står høyt i kurs, men det må ligge et «business case» bak når ny teknologi skal i sving.