Julius Skulstad har tidligere jobbet som salgsansvarlig hos bl.a. Maggy, Fossil og Pernod Ricard. Han har nå entret robotbransjen som sales development manager for Universal Robots, det danske selskapet som fant opp coboten og som nå selger dem over hele kloden. Snart leverer de cobot nr. 25 000. Den blir farget i gull – og gratis for den heldige, som får den.

Norge har noe å lære

De nye, små, fleksible såkalte samarbeidende robotene, eller coboter, er ideelle verktøy for små og mellomstore virksomheter. De samarbeidende robotene kan lære alle de repetitive arbeidsoppgavene en produksjon krever, og kan raskt omstilles hvis kundene ønsker små individuelle serier. Før coboter ble oppfunnet, fantes det ikke roboter som var brukervennlige eller billige nok til Nordens mange små og mellomstore virksomheter. Men med oppfinnelsen av den fleksible coboten kan mange flere nordiske virksomheter nå automatisere et hav av oppgaver fra montering og polering til maling, testing og vedlikehold.

Dette sier den nye sales development manager hos Universal Robots, Julius Skulstad. Hans mål og ønske er å informere små, så vel som store bedrifter i Norge om den positive effektiviseringen en produksjon kan få av en samarbeidede robot, en såkalt cobot. Coboten kan overta mange av de repetitive arbeidsoppgavene, som pakking, palletering, montering og sliping. Den er lett å installere og tjener seg fort inn igjen.

De nordiske landene – bortsett fra Norge – har opptil tre ganger så mange industrielle roboter som verdensgjennomsnittet. Den nye teknologien skaper gevinster innen både drift, vedlikehold og optimering. Sverige og Danmark har tre ganger så mange roboter som det internasjonale gjennomsnittet på 74. De to landene har hhv. 223 og 211 roboter pr. 10 000 arbeidere. Finland har dobbelt så mange som gjennomsnittet i verden med 138 roboter pr. 10 000 arbeidere. Norge har kun 51, og ligger dermed under gjennomsnittet. Det viser tall fra International Federation of Robotics. I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer. Landet har rett og slett bruk for coboter som er enkle å stille inn og å samarbeide med.

Robotenes mammutalder er forbi

Da bilindustrien var først ute med å innføre roboter i produksjonen, var det snakk om kjempestore industriroboter som krevde serieproduksjon i stor skala med ensformige gjentatte bevegelser for å være en rentabel investering. Robotene var i seg selv tunge. De måtte heises inn med kran, monteres og innhegnes, og kunne bare programmeres til én spesifikk oppgave. De store industrirobotene arbeider fortsatt, men er generelt både kostbare og ufleksible i en nåtidig produksjon med stor produktvarians og små stykkserier (hi mix / low volume).

Cobotens seiersgang

I de siste årtiene har robotteknologien tatt noen kolossale teknologiske tigersprang, som har skapt roboter i nye utgaver: De små og mye mer fleksible og brukervennlige cobotene. Coboter er mer allsidige og ikke minst mer overkommelige i pris. Med dem har roboten kommet ut av buret og inn i fleksible produksjonsmiljøer, hvor roboter og mennesker trygt kan arbeide tett sammen. En cobot kan enkelt bytte mellom 20 forskjellige oppgaver etter behov. Det forbedrer ikke bare produktiviteten og dermed muligheten for å produsere konkurransedyktig i land med høye lønnskostnader, som de nordiske, men også mulighetene for å produsere kundetilpassede produkter på en ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

Hva får vi ut av roboter?

Roboter hjelper de ansatte til å bli mer produktive og effektive, og dermed er de med på å skape større jobbsikkerhet. De gir oss mulighet for å få utryddet farlige, slitende arbeidsoppgaver, hvor mennesker egentlig arbeider mekanisk, som om de var maskiner. Samtidig kan virksomheten forbedre sin konkurranseevne og beholde produksjonen her i landet, forkorte leveringstiden, øke kvaliteten og presisjonen i produktene samt dokumentere og forfine produksjonen ved hjelp av innsamlet data. Dessuten gir roboter mulighet for å reagere fleksibelt ved store svingninger uten store utgifter til overarbeid.

Roboter gir medarbeiderne mer interessante oppgaver og et sunnere og sikrere arbeidsmiljø med mindre slit og bedre arbeidstider, fordi robotene kan innhente automatiserbare ordrepartier om natten.

Kina kjøper hver tredje robot

Vender man blikket mot øst, blir den nye trenden enda viktigere for å møte markedet. I Kina automatiseres det for tiden på livet løs. Omtrent hver tredje av de godt 300 000 industrirobotene som ble installert globalt i 2016, ble levert til Kina, ifølge International Federation of Robotics. Så for å bevare og styrke konkurranseevnen på det globale markedet, må industrien i Norge være minst like dyktige til å ta i bruk disse teknologiene. Så kan Norden til gjengjeld også bane veien for å hente hjem oppgaver og produksjon som tidligere har blitt utkontraktert til land med lave lønninger. Robotene koster det samme å bruke uansett hvor i verden de blir installert. Derfor skaper robotbølgen mulighet for å produsere lokalt og sikre en kort leveringstid og høy kvalitet.

Fakta: Robotenes mange ansikter

I dag fås roboter i mange forskjellige utgaver – her er en oversikt:

Store industriroboter: De store klassiske robotene blir stadig mer sofistikerte. For eksempel med tilbehør som «føle- og synssans» i form av helt nye typer sensorer og kameraløsninger. Det hjelper roboten med å mestre oppgaver som ellers krevde menneskelig behendighet, for eksempel sliping og maleoppgaver. Dermed skånes de ansatte for støv, støy og damp. Sensorprodusenten OptoForce leverer blant annet slike løsninger.

Coboter – samarbeidende roboter: Coboter er små roboter som kan «sidemannopplæres» og fungere som et fleksibelt verktøy til håndteringsoppgaver. Siden den første coboten ble oppfunnet av danske Universal Robots i 2008, er det nå levert nesten 25 000 eksemplarer globalt. I kjølvannet av denne oppfinnelsen skjer det mye innovasjon innen tilbehør til coboter, for eksempel fleksible robothender fra On Robot. Med en slik løsning kan man for eksempel automatisere ensformig arbeid, som pakking (se case).

• Transportroboter: Selvkjørende biler, tog og busser og små selvkjørende roboter, f.eks. Mobile Industrial Robots, som bringer varer fra vareinnlevering til samlebånd og videre til pakking eller fordeler rent sengetøy på et sykehus. Bruken av mobile roboter forventes å eksplodere globalt over de neste årene (se infografikk).
• Serviceroboter som robotstøvsugere og -plenklippere eller til oppstreking, f.eks. roboter fra  Intelligent Marking som maler krittstreker på sportsarenaer.
• Pakke- og lagerroboter: Når de ferdige produktene skal pakkes, emballeres og hentes på et lager, kan roboter sørge for stor presisjon og høy hastighet. I Norden skjer innovasjonen på dette feltet blant annet hos EffiMat Storage Technology, EGATEC, Tentoma og  Nordbo Systems.
• Programvareroboter og digitale assistenter som støtter f.eks. kundeservice, møtebooking, produktstøtte, administrative prosesser takket være talegjenkjenning, kunstig intelligens, maskinlæring mv. Automation Lab lager f.eks. avansert beslutningsstøttesystemer. Roboten X.ai kan arrangere møter.
• Velferdsroboter: Hjelpemidler til funksjonshemmede, som exoskjeletter, intelligente proteser eller selen Paro.
• Landbruks- og matvareproduksjon: Her skjer det en masse spennende utvikling innenfor bl.a. vertikalt jordbruk, som er høyteknologisk dyrking i høyhus uten jord og naturlig lys.
• Sykehusroboter til kirurgi, medisinpakking, blodprøvesortering og mye mer. F.eks. i bruk på Gentofte Hospital.
• Katastrofehjelpsroboter: Brukes f.eks. ved ulykker, naturkatastrofer mv.
• Humanoide roboter: Menneskelignende roboter
• Militære roboter