Manglende tilgang til fagfolk vil resultere i mer outsourcing
Ni av 10 IT-sikkerhetsledere vurderer å outsource IT-sikkerheten
Ny undersøkelse fra Trend Micro avslører at svært mange IT-sikkerhetsverktøy aldri blir brukt og at outsourcing av IT-sikkerheten kan være et nødvendig tiltak fordi svært mange sliter med manglende tilgang på fagfolk. Den markedsledende IT-sikkerhetsleverandøren, Trend Micro, har lagt frem funnene fra en nylig undersøkelse, hvor det kommer frem at virksomheter kun har på plass 30 prosent av nødvendige sikkerhetsløsninger.
Mangelen på gode nok sikkerhetsløsninger kompliserer IT-sikkerhetsavdelingens innsats for å prioritere cybertrusler og -angrep på en effektiv måte. Undersøkelsen ble gjennomført av et uavhengig forskningsbyrå, som intervjuet over 2,300 IT-sikkerhetsbeslutningstagere fra over 20 land. Undersøkelsen avdekket alvorlige utfordringer IT-sikkerhetsteam står overfor i deres forsøk på å oppdage og respondere på stadig nye og mer sofistikerte cyber-trusler.
Mange IT-sikkerhetsverktøy er ikke i bruk
Blant de IT-sikkerhetsteamene som jobber i virksomheter med mer enn 10.000 ansatte, har de i gjennomsnitt over 40 forskjellige overvåkningsverktøy på plass. Over halvparten av de som deltok i undersøkelsen hevder at mange av verktøyene som er på plass, ikke lenger benyttes.
Årsakene til det er mange, inkludert:
- Manglende integrasjon (42 prosent)
- Manglende tilgang på fagfolk (39 prosent)
- Utfordringer med å forstå hvordan verktøyene skal operasjonaliseres (38 prosent)
- Gått ut på dato (37 prosent)
- Stoler ikke på verktøyene (20 prosent)
Fortsatt ikke føre var?
De potensielle kostnadene for disse utfordringene er veldig store. I undersøkelsen kommer det frem at det gjennomsnittlige økonomiske tapet, hvis en IT-sikkerhetshendelse fører til brudd på personvernforordningen, ligger på over 2 millioner kroner.
Manglende tilgang til fagfolk vil resultere i mer outsourcing
I undersøkelsen kom det også frem at hele 92 prosent av respondentene vurderer å outsource håndteringen av IT-sikkerhetstjenester, for å kunne håndtere de interne utfordringene relatert til blant annet manglende tilgang på fagfolk. En slik tilnærming kan også bidra til å skape et mer holistisk bilde av IT-sikkerheten og på den måten forbedre selve responsen relatert til nye trusler og angrep.
- Ikke bare må virksomheter betale for IT-sikkerhetslisenser og -vedlikehold, men vi opplever også at stadig flere som jobber med IT-sikkerhet, sliter med både stress og utbrenthet. Rett og slett fordi det kreves mer og mer for å holde uvedkommende på avstand og infrastrukturen intakt. I tillegg skal de samme ansatte påse at alt blir håndtert i henhold til dagens reguleringer og lover. Vi er på ingen måter overrasket over at stadig flere velger å outsource disse oppgavene, legger Myrvold til.
Mediets egenskaper og strømning
Mesterlig mengdemåling starter med det grunnleggende
Den britiske fysikeren Lord Kelvin hadde skjønt det: Du kan ikke styre det du ikke kan måle.
Første del av AMNYTTs Flowskole starter med det essensielle for riktig valg av måleprinsipp: Mediets egenskaper og strømningsprofil.
Cyber Security 2025: Slik beskytter vi kritisk infrastruktur mot fremtidens trusler
I dagens digitaliserte samfunn er cybersikkerhet en kritisk faktor for å sikre kontinuitet og integritet i ulike sektorer. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) tar denne utfordringen på alvor og arrangerer konferansen "Cyber Security 2025" i Oslo 9.–10. april 2025. Konferansen har som mål å belyse reelle cybertrusler og dele praktiske tiltak som både store og små virksomheter kan implementere for å møte disse truslene.
Avanserte algoritmer for kompressorer på Kollsnes løfter gasseksporten
På ti år har andelen norsk gass i Europa steget fra 20 til 30 prosent. Noe av hemmeligheten ligger i mindre nedetid for kompressorene som mater rørtransportsystemet takket være modellbasert, prediktiv styring (MPC).
Undervannsdrone laster opp med sensorer for vannkvalitet
Langt fra blåøyd vanntroll
Blueye Robotics har sitt utspring fra Marintek ved NTNU Amos for ti år siden. Ideen var å gjøre undervannsforskning mer tilgjengelig ved hjelp av droner, ofte kalt ROV (remotely operated vessel) når det gjelder sjøbaserte varianter.
Undervannsdronene er designet og utviklet av selskapet i Trondheim. De er designet for å operere i alt fra arktiske til tropiske strøk, og dykker ned til over 300 meter. Undervannsdronene skal bevege seg med høy stabilitet grunnet den hydrodynamiske, vertikale formen. Og kombinert med funksjoner som «auto-heading» og auto-dybde er de angivelig enkle å styre fra en tilhørende app – uten behov for opplæring.
