Sandefjord: Gloria Odberg kom fra Colombia til Norge som 16-åring. Målet var ett år på folkehøyskole, nærmere bestemt i Stavern. Deretter gikk det slag i slag med utdannelse og arbeid i kalde nord. Karrieren startet som systemingeniør i ABB. Samtidig tok hun mastergrad i kybernetikk ved NTNU. Etter noen år ble hun prosjektingeniør hos Hydro på Herøya. Nå nærmer det seg tyveårsjubileum i legemiddelbransjen.

«Jeg har siden 2006 vært ansvarlig for styresystemet hos BASF, tidligere Pronova Biocare, i Sandefjord. Her produserer vi Omega 3-baserte legemidler og kosttilskudd», forteller hun til AMNYTT.

Produksjonsanlegget konkurrer om landets beste beliggenhet, rett ved vannet. Odbergs kontor har panoramautsikt utover Sandefjordsfjorden. Men det er selvsagt ingen tid til å nyte utsikten. 

«Avdelingen for digitalisering består av syv personer. Tre av oss jobber med styresystemet. Vi har hatt travle tider i lang tid. Produksjonsanlegget blir stadig forbedret og vi har nylig utført et par utvidelser. Det betyr også ekspansjon og oppgradering av styringssystemet, DeltaV fra Emerson», sier hun. «Systemet er naturligvis sertifisert for produksjon av legemidler og har i dag rundt 5000 signaler.»

Odberg er glad for at de benytter DCS (Distributed Control System).

«Vi har noen PLS-er. Men det er lettere å få oversikt og å bygge kompetanse med DCS. Derfor forsøker vi å få nye prosessavsnitt og maskiner inn i hovedsystemet», forklarer hun. «Det gjør det lettere og gjerne rimeligere å drifte og vedlikeholde i ettertid.»

Men på ett område er et frittstående system ingen trussel mot hovedstyringssystemet.

«For et par år siden installerte vi datafangstsystemet PI System fra Aveva. Vi kaller det PIMS, eller Plant Information Management System. Det har vært en kjempeforbedring. Hele organisasjonen bruker systemet.»

Ifølge Odberg gir det stor verdi for selskapet å løfte data fra styringssystemet. Hun peker på at det gir økt transparens i produksjonen og gjør det lettere å identifisere mønstre og sammenhenger.

«Særling vedlikeholdsavdelingen er en ivrig bruker av PIMS. Også andre avdelinger setter stor pris på systemet, og spøker med at de har avsluttet abonnementet på Netflix da PIMS er langt mer underholdende, det vil si nyttig. Jeg bruker også PIMS mye for å hente ut driftsdata.»

Hun forteller at ny teknologi er en viktig drivkraft for oppgaven som ansvarlig for styringssystemet. Men teknologi for teknologiens skyld vil hun ikke vite av. 

«Det må være god kost/nytte!»

Praten kommer raskt inn på kunstig intelligens (KI), eller AI. Som en gang i tiden var forkortelsen for Analog Input/inngang i kontrollsystemer. For Odberg er begge deler riktig. Men det er altså KI som har nyhetens interesse.

«Det er høyt aktivitetsnivå på KI i BASF, globalt og noe lokalt. Vi hadde blant annet en AI-konferanse på anlegget i Sandefjord i juni. Vi inviterte leverandører for presentasjon av relevante saker.»

Sammen med nærmeste leder er Odberg del av gruppen lokalt som har ansvar for å drive KI-prosessen videre.

«Vi har blant annet kjørt en intern konkurranse med forslag på temaer for KI. Av drøyt 20 forslag har vi bestemt å gå videre med et par saker. De handler om optimalisering av produksjonen.»

En sjelden gang kan det være aktuelt å ta et steg eller to tilbake på innovasjonssiden.

«Vi var tidlig ute med FF (Foundation Fieldbus) for kommunikasjon mellom feltutstyr som instrumenter og styringssystemet. I det siste har analog kommunikasjon, det vi si 4..20 mA, og heller HART, gjort comeback for nye instrumenter.»

Årsakene kan variere. En av dem er ifølge Odberg at FF ikke nødvendigvis er tilgjengelig ved lansering av nytt feltutstyr. 

«Vi må velge ny og nødvendig funksjonalitet framfor å vente på FF», sier hun.

Samtalen viser at Odberg er opptatt av og oppdatert på det siste innen teknologi. Er det andre temaer som driver henne? Hun svarer kjapt:

«Ja, jeg setter stor pris på de store variasjonene i arbeidsoppgavene. Kontakt med mennesker i andre disipliner er både nyttig og givende. Dessuten er det morsomt å se hvordan automatisering stadig sprer seg til andre områder, tenk blant annet på digitalisering generelt og datafangsten vi tidligere var innom.»

Det er ingen tvil om at mennesker står høyt i kurs hos BASF. Og de tar samfunnsvar ved å ta inn lærlinger. På anlegget i Sandefjord har de til enhver tid to automatikerlærlinger. Sjekk egen undersak om dette.

Selv bidrar Odberg utenfor anlegget. I vår holdt hun for eksempel innlegg på DCS-leverandøren Emersons brukerkonferanse i Tyskland. Tema?

«Jeg presenterte en metode som vi har utviklet hos oss for bedre håndtering av online endringer i DCS.»

Det er gjerne sterke bånd mellom brukere av samme utstyr. BASF og Odberg har jevnlig dialog med andre industriaktører i nærheten, som Yara på Herøya.

«Vi deler erfaringer fra styringssystemet. De kjører også med DeltaV.»

BASF i Sandefjord tar inn en automatikerlærling hvert år. Med to års arbeid før fagprøve har bedriften til enhver tid to slike lærlinger. 19 år gamle Ingrid Skarsbø Sørensen fra Tønsberg er den sist ankomne:

«BASF er et veldig bra sted å ha læretiden. Jeg jobber mye med instrumentering, blant annet kalibrering av trykkceller, mengdemålere og temperaturmålere», sier hun til AMNYTT.

Sørensen forteller at utdannelse innen automatisering er litt tilfeldig.

«Jeg ble litt inspirert av pappa. Han er skipselektriker og jobber blant annet med ROV (remotely operated vessel). Jeg valgte elektrolinjen på yrkesfag. Der var det tre hovedfag, og skjønte fort at automatisering var mest gøy.»

Allikevel er det ikke gitt at det blir en karriere innen faget. 

«Målet er å ta fagbrev neste år. Jeg har lyst til å jobbe for å skaffe meg erfaring. Og kanskje det blir videreutdannelse til ingeniør.»

Les siste AMNYTT magasin her