Bevegelsene både i spotprisen og terminprisene blitt større
Kraftmarkedet våkner igjen
Etter totalt slakt av strømprisen i første halvår, er kraftmarkedet langsomt på vei til å reise seg igjen. Men kraftoverskuddet sørger for at også vinterprisene forventes å bli lavere enn på mange år.
Det har vært et historisk halvår i energimarkedet: Frem til sommeren har de fleste prisområdene i Norden hatt de laveste strømprisene noensinne.
Systemprisen i Norden ble på 2,35 €/MWh i juli og 8,79 €/MWh i august. Sammenlignet med i fjor er rabatten på hhv. 93% og 76%. Dette er også de laveste sommerprisene vi har hatt noensinne.
En grytidlig sommermorgen kunne vi faktisk også notere oss Norges aller første time med negativ spotpris. Mellom klokka 04:00 og 05:00 mandag 6. juli var prisen minus 0,09 €/MWh i hele Norden, Baltikum og Benelux – utenom Midt- og Nord-Norge, der prisen ble 1,36 €/MWh.
Enormt tilbud driver prisene ned
Årsaken til de lave prisene er svært enkel å forklare: Tilbudet er større enn etterspørselen.
Tilbudet kommer fra de enorme snømengdene som ble lagret i Norden gjennom vinteren. Med en relativt kjølig sommer har snømengdene smeltet langsomt og gitt jevnt tilsig i kraftsystemet.
På etterspørselssiden ser vi en liten corona-signatur, men nedgangen er ikke så stor som mange nok hadde forventet i en verdensomspennende pandemi. Men hovedårsaken til de rekordlave prisene ligger altså på tilbudssiden.
Kraftmarkedet våkner til liv
Sommerferien er nå definitivt over for det nordiske kraftmarkedet. De siste ukene har bevegelsene i både spotprisen og terminprisene blitt større. Vi ser også at andre energi- og finansmarkeder har hatt store bevegelser etter sommerferien.
Det at mange nå henter seg inn etter corona-nedstengingen kan forklare mye av bevegelsene vi ser. Men de ekstremt store pengestimulansene som trykkes ut i alle verdens markeder har også gjort sitt til at vi ser rekordhøye børsindekser og historisk lave rentenivåer. Dette påvirker naturligvis også energimarkedene.
Nok en utsettelse i finsk kjernekraft
Forrige uke fikk vi nyheter fra TVO, som er eieren av den finske kjernekraftreaktoren som har vært under bygging i svært lang tid. Reaktoren skulle opprinnelig være i produksjon i 2009, og byggeprosessen har vært en nærmest utrolig serie av feil og utsettelser. Nå skjer det igjen: Oppstarten av et av verdens største kjernekraftverk utsettes med ytterligere ni måneder.
Markedet virker ikke spesielt overrasket over beslutningen, men prisene steg likevel noe etter beskjeden. Når den endelig kommer i drift, vil denne reaktoren gjøre Finland nær selvforsynt med kraftproduksjon.
Vinterprisene i Norden
Selv om spotprisen og terminprisene har steget mye den siste måneden, har markedet priset inn et historisk lavt prisnivå også inn i den kommende vinteren. Markedet forventer fremdeles en solid tilbudsside også gjennom den kalde årstiden, derfor handles nå vinterkontraktene mellom 25 – 30 €/MWh. Dette er noen av de laveste vinterprisene vi har sett de siste 20 årene.
Roger Næss, vedlikeholdssjef Yara Porsgrunn
Innfører nye strategier som bidrar til solid produksjonsløft
Roger Næss (57) tok med seg 32 års erfaring innen automatisering, elektro og vedlikehold fra legemiddelbransjen til Yara i Porsgrunn. De siste årene har han vært sentral i en transformasjon som har bidratt til å øke produksjonen av gjødsel på Herøya med ti prosent. Ny metodikk har gjort utstyr mer fintrimmet og fått økt oppetid.
Gir gass på lokalproduserte oksygengeneratorer for bedre fiskevelferd og økt bærekraft
Et sprekt samarbeid mellom norske bedrifter starter serieproduksjon av mobile, helautomatiserte oksygengeneratorer for oppdrettsnæringen. Anleggene skal være enkle å bruke for oppdretter, og leveres med avansert styring og fjernovervåkning – tilkoblet OXZOs bemannede kontrollsenter.
Norsk Industri samlet industrien i en tid preget av uro og omstilling
På Norsk Industris årskonferanse 2026 sto geopolitikk, kraftbehov, konkurransekraft og industriell omstilling øverst på agendaen. Gjennom dagen tegnet politikere, industriledere og internasjonale eksperter et bilde av en industri som møter økende usikkerhet, men som samtidig ser store muligheter dersom Norge klarer å handle raskt nok.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
