Bevegelsene både i spotprisen og terminprisene blitt større
Kraftmarkedet våkner igjen
Etter totalt slakt av strømprisen i første halvår, er kraftmarkedet langsomt på vei til å reise seg igjen. Men kraftoverskuddet sørger for at også vinterprisene forventes å bli lavere enn på mange år.
Det har vært et historisk halvår i energimarkedet: Frem til sommeren har de fleste prisområdene i Norden hatt de laveste strømprisene noensinne.
Systemprisen i Norden ble på 2,35 €/MWh i juli og 8,79 €/MWh i august. Sammenlignet med i fjor er rabatten på hhv. 93% og 76%. Dette er også de laveste sommerprisene vi har hatt noensinne.
En grytidlig sommermorgen kunne vi faktisk også notere oss Norges aller første time med negativ spotpris. Mellom klokka 04:00 og 05:00 mandag 6. juli var prisen minus 0,09 €/MWh i hele Norden, Baltikum og Benelux – utenom Midt- og Nord-Norge, der prisen ble 1,36 €/MWh.
Enormt tilbud driver prisene ned
Årsaken til de lave prisene er svært enkel å forklare: Tilbudet er større enn etterspørselen.
Tilbudet kommer fra de enorme snømengdene som ble lagret i Norden gjennom vinteren. Med en relativt kjølig sommer har snømengdene smeltet langsomt og gitt jevnt tilsig i kraftsystemet.
På etterspørselssiden ser vi en liten corona-signatur, men nedgangen er ikke så stor som mange nok hadde forventet i en verdensomspennende pandemi. Men hovedårsaken til de rekordlave prisene ligger altså på tilbudssiden.
Kraftmarkedet våkner til liv
Sommerferien er nå definitivt over for det nordiske kraftmarkedet. De siste ukene har bevegelsene i både spotprisen og terminprisene blitt større. Vi ser også at andre energi- og finansmarkeder har hatt store bevegelser etter sommerferien.
Det at mange nå henter seg inn etter corona-nedstengingen kan forklare mye av bevegelsene vi ser. Men de ekstremt store pengestimulansene som trykkes ut i alle verdens markeder har også gjort sitt til at vi ser rekordhøye børsindekser og historisk lave rentenivåer. Dette påvirker naturligvis også energimarkedene.
Nok en utsettelse i finsk kjernekraft
Forrige uke fikk vi nyheter fra TVO, som er eieren av den finske kjernekraftreaktoren som har vært under bygging i svært lang tid. Reaktoren skulle opprinnelig være i produksjon i 2009, og byggeprosessen har vært en nærmest utrolig serie av feil og utsettelser. Nå skjer det igjen: Oppstarten av et av verdens største kjernekraftverk utsettes med ytterligere ni måneder.
Markedet virker ikke spesielt overrasket over beslutningen, men prisene steg likevel noe etter beskjeden. Når den endelig kommer i drift, vil denne reaktoren gjøre Finland nær selvforsynt med kraftproduksjon.
Vinterprisene i Norden
Selv om spotprisen og terminprisene har steget mye den siste måneden, har markedet priset inn et historisk lavt prisnivå også inn i den kommende vinteren. Markedet forventer fremdeles en solid tilbudsside også gjennom den kalde årstiden, derfor handles nå vinterkontraktene mellom 25 – 30 €/MWh. Dette er noen av de laveste vinterprisene vi har sett de siste 20 årene.
4-20 mA: Seiglivet strømsløyfe
Borregaard gjorde en grundig vurdering av kommunikasjon med feltinstrumentering da et av anleggene skulle oppgraderes. Resultatet var at eksisterende, digital feltbuss ble faset ut. Og klassikeren 4-20 mA gjorde comeback for å sørge for pålitelig kommunikasjonen i tiårene fremover.
Rent mel i posen, og masse annet snadder
Norgesmøllene kjører hardt på norske råvarer, overskuddet tilbake til norske bønder for videreutvikling av norsk landbruk og høy automatiseringsgrad. Og anlegget i Skien er ekstra foroverlent med kontinuerlig vekst og lansering av nye ferdigprodukter nærmest på løpende bånd. Et av resultatene er en økning i arbeidsstokken på 50 prosent det siste tiåret.
Sirkulærøkonomi på veldrevet renseanlegg
Saulekilen renseanlegg er selvforsynt med energi og kjører hardt på enhetlig styringssystem, fra pumpestasjoner til renseanlegget.
Lynkjapp effektbryter for DC-distribusjon kan gjøre maritime kraftløsninger grønnere
ABB melder at verdens første IEC-sertifiserte effektbryter med halvlederteknologi kan løse utfordringer innen likestrømsdistribusjon. Teknologien skal tilrettelegge for opptil 20 prosent lavere energiforbruk og utslipp enn vekselstrømsløsninger i maritim sektor.
