Heidelberg Materials mekanisk ferdigstilt med byggingen av karbonfangstprosjektet Brevik CCS
1.desember nådde Heidelberg Materials den siste store milepælen som innebærer at karbonfangstanlegget er ferdig bygget. Nå gjenstår det en fase med testing før anlegget er ventes åpnes i 2025. General Manager i Heidelberg Materials Northern Europe, Giv K. Brantenberg er fornøyd med progresjonen så langt, og stolt av prosjektet.
-Vi har jobbet i over fire år med byggingen av anlegget. Mer enn 1,2 millioner arbeidstimer er lagt ned i pioneer-prosjektet, og vi har samarbeidet med rundt 250 selskaper i oppføringen av anlegget, sier Brantenberg som understreker at den viktige testfasen av anlegget ennå gjenstår.
Betydningsfullt prosjekt utover Norges grenser
Brantenberg mener at samarbeidet mellom privat næringsliv og offentlige myndigheter har vært essensielt for å lykkes med prosjektet.
-Betydningen av prosjektet vil være veldig stor både nasjonalt og internasjonalt. Det viser at industrier som vår har mulighet til å dekarbonatisere seg og sine produkter.
EvoZero representerer fremtiden
Brevik-fabrikken blir den første i verden til å tilby karbonfanget sement i stor skala, tilgjengelig for europeiske kunder. Allerede før anlegget er ferdigstilt har man merket stor interesse for sluttproduktet.
Produktet som er resultatet av det nye anlegget, EvoZero, har allerede blitt bestilt av flere byggherrer som har store miljøambisjoner. Produktet vil bli levert de første kundene i 2025. Dette gjør at de kan benytte betong med netto nullutslipp.
Energiminister Aasland positiv
Heidelberg Materials samlet på mandag alle som jobbet på prosjektet. Hovedgjesten som talte til de rundt 250 prosjektmedarbeiderne var Energiminister Terje Aasland.
Aasland understreket viktigheten av prosjektet og deres innsats.
– Arbeidet dere har gjort her i Brevik er svært viktig. Ved å fange og lagre karbon tar vi et stort skritt mot å redusere våre klimagassutslipp. Dette anlegget er et symbol på håp og en modell for fremtidige prosjekter, og viser at med besluttsomhet og samarbeid kan vi møte utfordringene knyttet til klimaendringer. Prosjekter som dette er viktige for å sikre arbeidsplasser i industrien i mange år fremover, sa energiminister Terje Aasland.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
for optimalisere prosjektering og. Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Hurra for den lille (trykk)forskjellen
Mengdemålingens arbeidshest
Andre del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på en skikkelig klassiker innen mengdemåling, nemlig differansetrykk.
Med en fartstid på over hundre år, danner teknologien basis for en rekke varianter kjent som måleblende, pitotmåler, venturirør, wedge-element og kone-måler.
Kunstig intelligens kan gjøre industrien sikrere og mer effektiv
Drømmen om færre falske alarmer, tryggere og mer effektiv drift av industrielle anlegg rykker stadig nærmere, godt hjulpet av kunstig intelligens (KI). Vi tar pulsen på hvordan teknologien kan forbedre alarmsystemene i industrielle styringssystemer.
