De bygde for evig fremtid – noe som viste seg å være tre tiår
NTNU-forsker Jonas Nøland uttaler den 15. mai i Finansavisen at flere datasenter og kunstig intelligens vil skape et «uendelig kraftbehov». Kanskje er dette det siste bidraget i det som allerede ser ut til å bli den perfekte storm.
I årene fra 1970 til slutten av 90-tallet var det en enorm utbygging av elnettet i Norge. Den gang bygdes et nett som overgikk forventet forbruk, selv med en betydelig vekst; et nett for «evigheten». Fra 90-tallet sank utbyggingen dramatisk grunnet innføringen av nye reguleringer. Ser man på antall kilometer luftledninger utbygd i regional- og transmisjonsnettet, ble utbyggingen redusert til en fjerdedel på kun få år.
Siden den gang har elforbruket økt betraktelig, drevet frem av ny teknologi og overgangen til det som skal bli et helelektrisk samfunn. At nettopp ny teknologi, som også er tiltenkt en rolle i reduksjonen i elforbruket og derav klimautfordringen, nå skaper et «uendelig kraftbehov», er et godt bilde på utfordringen vi står ovenfor.
Det estimeres en investering i det norske transmisjonsnettet (de største mastene som flytter mest strøm) på mellom 60 og 100 milliarder kroner frem mot 2030, og det tilsvarende for regional- og distribusjonsnettet. En vesentlig del av dette er vedlikehold av eksisterende nett. I årene som kommer vil det bli avgjørende å benytte teknologien vi allerede har. Økt utskiftning av eksisterende liner, hvor økt bruk av HTLS-liner (high temperature low sag) gir umiddelbar effekt og bidrar til vesentlig forbedring av eksisterende anlegg. Det er viktig for lommeboka til folk, når datasentrene skal stå på døgnet rundt.
Samtidig er vi ikke alene om å ha store utfordringer med kapasitet og manglende vedlikehold av eksisterende elnett. Og vi er ikke alene om et økt overføringsbehov på bakgrunn av overgangen til fornybar energi og utbyggingen av flere datasenter. Dette er en utfordring i hele Europa. Mot 2030 vil energiforbruket i EU økes med 60%, og en estimert investering i elnetttet på nær 600 milliarder euro vil være nødvendig.
Melbye er i dag en stor leverandør av kritisk infrastruktur i Norge, og har operert flere tiår som en leverandør til elnettet i Norden. Vi heier frem alle aktører som setter fokus på behovet for økt investeringstakt, bruk av velkjent teknologi og utvikling av elnettet for å gjøre stormen minst mulig. I mellomtiden skal vi gjøre vårt beste for å sikre materiell i et internasjonalt marked preget av geopolitisk uro, usikre fraktruter og kommende råvareutfordringer. Et marked hvor selv 100 millarder kroner kan bli smått.
Katerina Modiati skal styrke ABBs partnersatsing
ABB har ansatt Katerina Modiati som Channel Specialist i Energy Industries. Ansettelsen skal styrke selskapets satsing på partnere.
Einar Alexander Andersen skal lede ABBs kanalpartnersalg
ABB har ansatt Einar Alexander Andersen som Head of Channel Partner Sales for Energy Industries i Norge. Han får det overordnede strategiske og kommersielle ansvaret for kanalpartnervirksomheten i denne delen av ABB.
Borregaard vil spare titalls millioner med tilstandsbasert vedlikehold
Stadig mer automatisering og digitalisering for overvåking av utstyr på gigantanlegget i Sarpsborg har et gevinstpotensial på 70 millioner kroner årlig. Et par tusen trådløse vibrasjonssensorer er en del av løsningen.
Autonomi er ikke et teknologiprosjekt
Autonomi fungere alltid i demoer, i reell drift er bildet ofte et annet. KI og maskinlæring er blitt hverdag i mange organisasjoner, men det er fortsatt så vanskelig å få autonome systemer til å fungere stabilt i industrien. Hvordan skal man går frem for at autonomi faktisk leverer effekt i felt?
– Vi har teknologi med KI, sensorer og kontrollsystemer. Det er operasjon med drift, vedlikehold og interaksjoner fra operatør. Og vi har reguleringer i forhold til sertifisering, sikkerhet og ansvar. Autonomi fungerer bare når alle tre fungerer samtidig, sier forretningsutvikler Joar T. Brunes i Knightec Group.
