De bygde for evig fremtid – noe som viste seg å være tre tiår
NTNU-forsker Jonas Nøland uttaler den 15. mai i Finansavisen at flere datasenter og kunstig intelligens vil skape et «uendelig kraftbehov». Kanskje er dette det siste bidraget i det som allerede ser ut til å bli den perfekte storm.
I årene fra 1970 til slutten av 90-tallet var det en enorm utbygging av elnettet i Norge. Den gang bygdes et nett som overgikk forventet forbruk, selv med en betydelig vekst; et nett for «evigheten». Fra 90-tallet sank utbyggingen dramatisk grunnet innføringen av nye reguleringer. Ser man på antall kilometer luftledninger utbygd i regional- og transmisjonsnettet, ble utbyggingen redusert til en fjerdedel på kun få år.
Siden den gang har elforbruket økt betraktelig, drevet frem av ny teknologi og overgangen til det som skal bli et helelektrisk samfunn. At nettopp ny teknologi, som også er tiltenkt en rolle i reduksjonen i elforbruket og derav klimautfordringen, nå skaper et «uendelig kraftbehov», er et godt bilde på utfordringen vi står ovenfor.
Det estimeres en investering i det norske transmisjonsnettet (de største mastene som flytter mest strøm) på mellom 60 og 100 milliarder kroner frem mot 2030, og det tilsvarende for regional- og distribusjonsnettet. En vesentlig del av dette er vedlikehold av eksisterende nett. I årene som kommer vil det bli avgjørende å benytte teknologien vi allerede har. Økt utskiftning av eksisterende liner, hvor økt bruk av HTLS-liner (high temperature low sag) gir umiddelbar effekt og bidrar til vesentlig forbedring av eksisterende anlegg. Det er viktig for lommeboka til folk, når datasentrene skal stå på døgnet rundt.
Samtidig er vi ikke alene om å ha store utfordringer med kapasitet og manglende vedlikehold av eksisterende elnett. Og vi er ikke alene om et økt overføringsbehov på bakgrunn av overgangen til fornybar energi og utbyggingen av flere datasenter. Dette er en utfordring i hele Europa. Mot 2030 vil energiforbruket i EU økes med 60%, og en estimert investering i elnetttet på nær 600 milliarder euro vil være nødvendig.
Melbye er i dag en stor leverandør av kritisk infrastruktur i Norge, og har operert flere tiår som en leverandør til elnettet i Norden. Vi heier frem alle aktører som setter fokus på behovet for økt investeringstakt, bruk av velkjent teknologi og utvikling av elnettet for å gjøre stormen minst mulig. I mellomtiden skal vi gjøre vårt beste for å sikre materiell i et internasjonalt marked preget av geopolitisk uro, usikre fraktruter og kommende råvareutfordringer. Et marked hvor selv 100 millarder kroner kan bli smått.
AMNYTT nr. 2 – 2026 er ute nå
Hvordan skaper norsk industri global konkurransekraft gjennom automatisering? I denne utgaven møter du blant annet Vistin Pharma, som produserer for et verdensmarked med høy effektivitet og avansert teknologi. Vi ser også på hvordan damp kan redde jord fra deponi, hva som skal til for å gjøre industridata til «digitalt gull», og om Europa kan utvikle kunstig intelligens vi faktisk forstår.
Kunstig intelligens gir bedre prosjektering av bygg og anlegg
Bygg blir mer komplekse, det gir flere utfordringer i byggeprosessen. Nå kan byggherrer og entreprenører ta kunstig intelligens (KI) direkte inn i prosjekteringsprosessen.
for optimalisere prosjektering og. Consiglis prosjekteringsverktøy kartlegger risiko i anbudsdokumenter og FDV-dokumentasjon, holder oversikt over kravspesifikasjon og koordinerer tekniske fag som involveres i byggeprosjektet.
– KI gjør at prosjekteringen blir bedre og mer effektiv, noe som gir en bedre byggeprosess. Da blir også byggene bedre, sier Kristin Svånå Piene i Consigli.
Hurra for den lille (trykk)forskjellen
Mengdemålingens arbeidshest
Andre del av AMNYTTs Flowskole setter søkelyset på en skikkelig klassiker innen mengdemåling, nemlig differansetrykk.
Med en fartstid på over hundre år, danner teknologien basis for en rekke varianter kjent som måleblende, pitotmåler, venturirør, wedge-element og kone-måler.
Kunstig intelligens kan gjøre industrien sikrere og mer effektiv
Drømmen om færre falske alarmer, tryggere og mer effektiv drift av industrielle anlegg rykker stadig nærmere, godt hjulpet av kunstig intelligens (KI). Vi tar pulsen på hvordan teknologien kan forbedre alarmsystemene i industrielle styringssystemer.
